Hosea 12:4

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Ja, han var en fyrste over engelen, og han seiret ved gråt, han bad om nåde. I Betel fant han ham, og der talte Han med oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:15 : 15 Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham Betel.
  • 1 Mos 48:15 : 15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
  • 2 Mos 3:2-5 : 2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært. 3 Moses sa: «Jeg vil gå bort og se på dette merkelige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.» 4 Da Herren så at han vendte seg bort for å se, ropte Gud til ham fra midt i busken og sa: «Moses, Moses,» og han svarte: «Her er jeg.» 5 Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
  • Sal 66:6 : 6 Han forvandlet havet til tørt land, gjennom elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i Ham.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han ikke en motstander, men hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og barmhjertighet gjenløste han dem, løftet dem opp og bar dem alle de gamle dagene.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbærer, og han skal rydde vei for meg. Plutselig skal Herren dere søker komme til sitt tempel, paktsengel, som dere ønsker. Se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Apg 7:30-35 : 30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flamme av ild fra en busk i ørkenen ved Sinai-fjellet. 31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og da han kom nærmere for å se, kom Herrens røst til ham: 32 ‘Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Moses ble full av frykt og våget ikke å se opp. 33 Herren sa til ham: ‘Ta sandalene av føttene dine, for stedet hvor du står, er hellig grunn. 34 Jeg har sett folkets lidelse i Egypt og hørt deres sukk, og jeg har kommet ned for å befri dem. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt.’ 35 Denne Moses, som de avviste med ordene ‘Hvem satte deg til leder og dommer?’, denne Gud har sendt som både leder og befrier ved hånd av engelen som viste seg for ham i buskene.
  • 1 Tess 4:17 : 17 deretter skal vi som lever, som er igjen, bli rykket opp sammen med dem i skyer for å møte Herren i luften, og slik skal vi alltid være med Herren;
  • Hebr 5:7 : 7 han som i sitt jordiske liv med sterke rop og tårer bar frem bønner og nødrop til ham som kunne redde ham fra døden, og ble hørt på grunn av sin ærbødighet,
  • Hebr 6:13-18 : 13 For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større, 14 og sa: 'Sannelig vil jeg velsigne deg rikelig og formere dine etterkommere rikelig.' 15 Og slik, etter å ha holdt ut tålmodig, fikk han løftet. 16 For mennesker sverger ved noe større enn seg selv, og eden bekrefter deres ord og setter en stopper for all strid. 17 Derfor, når Gud enda mer ønsket å vise arvingene av løftet hvor urokkelig hans hensikt er, garanterte han med en ed, 18 for at ved to uforanderlige ting som gjør det umulig for Gud å lyve, kan vi ha stor trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe det håpet som ligger foran oss.
  • 1 Mos 28:11-19 : 11 Han kom til et bestemt sted og overnattet der, for solen hadde gått ned, og han tok noen av steinene der og la dem som pute, og la seg ned å sove der. 12 Han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen rørte ved himmelen, og se, Guds engler steg opp og ned på den; 13 og se, Herren sto over den, og sa: 'Jeg er Herren, Abrahams Gud, og Isaks Gud; landet du ligger på, gir jeg til deg og din ætt; 14 din ætt skal bli som jordens støv, og du skal utbre deg mot vest og øst, nord og sør, og alle jordens slekter skal velsignes i deg og i din ætt. 15 Og se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du enn går, og vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg skal ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.' 16 Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: 'Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.' 17 Han ble redd, og sa: 'Hvor fryktinngytende er dette stedet; dette er intet annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.' 18 Jakob sto tidlig opp neste morgen, tok steinen han hadde brukt som pute, satte den opp som en støtte, og helte olje på toppen av den. 19 Og han kalte stedet Betel, 'Guds hus', men tidligere het byen Luz.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Og Jakob sa: 'Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg. 10 Jeg er uverdig til all den nåde og all den sannhet som du har vist din tjener, for med min stav dro jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer. 11 Frels meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter ham, at han skal komme og slå meg, både mor og barn. 12 Og du sa: Jeg vil visselig gjøre vel mot deg og gjøre ditt avkom som havets sand, som ikke kan telles for sin mengde.'
  • 1 Mos 32:29 : 29 Jakob spurte ham og sa: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
  • 1 Mos 35:9-9 : 9 Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham. 10 Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob; du skal ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Slik kalte han ham Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3 I morslivet tok han sin bror i hælen, og med sin styrke kjempet han som en fyrste med Gud.

  • 72%

    23 Han tok dem og førte dem over bekken, og fikk også alt han hadde med seg over.

    24 Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til morgengryet.

    25 Da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

    26 Han sa: 'La meg gå, for morgenen gryr.' Men han sa: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'

    27 Da spurte han: 'Hva heter du?' Og han svarte: 'Jakob.'

    28 Så sa han: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'

    29 Jakob spurte ham og sa: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.

    30 Så kalte Jakob stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.'

  • 5 Herren er hærskarenes Gud, Herren er Hans minner.

  • 4 Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.

  • 68%

    13 Gud forlot ham der hvor han hadde snakket med ham.

    14 Jakob satte opp en støtte av stein på det stedet hvor Gud hadde snakket med ham, og han helte ut et drikkoffer og olje over den.

    15 Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham Betel.

  • 68%

    6 Jakob kom til Luz i Kanaans land (det er Betel), han og alle folket som var med ham,

    7 og han bygde der et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde åpenbart seg for ham der, da han flyktet fra sin bror.

  • 12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du modige kriger!’

  • 8 Derfra flyttet han til fjellene øst for Betel og satte opp teltet sitt der (Betel i vest, og Hai i øst); og han bygde et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

  • 1 Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.

  • 3 La oss dra opp til Betel, der jeg vil lage et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag, og som har vært med meg på veien jeg har gått."

  • 17 For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.

  • 12 Han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen rørte ved himmelen, og se, Guds engler steg opp og ned på den;

  • 9 Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

  • 11 Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'

  • 2 Og Gud talte til Israel i nattsyn og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'

  • 23 Han tok sine slektninger med seg og forfulgte ham i syv dagsreiser, og tok ham igjen på Gileads fjell.

  • 42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks redsel hadde vært med meg, hadde du nå sendt meg tomhendt bort. Gud har sett min nød og mitt arbeid og refset deg i går natt.'

  • 13 Jeg er Betels Gud, der du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'

  • 8 Rachel sa: «Med Guds strider har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Hun kalte ham Naftali.

  • 36 Og Esau sa: 'Er det derfor han heter Jakob? Han har nå to ganger lurt meg: Min førstefødselsrett tok han, og se, nå også min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke holdt av en velsignelse til meg også?'

  • 22 Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.

  • 17 Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.

  • 16 Engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn og mine fedres, Abraham og Isaks, navn kalles over dem, og la dem vokse til en mengde midt i landet.'

  • 17 Han rev også ned Pnuels tårn og drepte mennene i byen.

  • 22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 22 Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’

  • 8 Han dro derfra til Pnuel og talte til dem på samme måte; mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.