Matteus 21:38
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da bøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da agrarene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arven; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi få arven hans.
Men da jordbrukerne så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen! La oss drepe ham og ta arven hans.»
Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: ‘Han er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven!’
But when the tenant farmers saw the son, they said to one another, 'This is the heir. Come, let us kill him and take his inheritance!'
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men der Viingaardsmændene saae Sønnen, sagde de til hverandre: Denne er Arvingen, kommer, lader os slaae ham ihjel og tilvende os hans Arv.
But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.
Men da arbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
But when the vine dressers saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him and seize his inheritance.
But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.
Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.'
Men vinbøndene sa til hverandre da de så sønnen: Dette er arvingen. La oss drepe ham, så får vi arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!
But{G1161} the husbandmen,{G1092} when{G1492} they saw{G1492} the son,{G5207} said{G2036} among{G1722} themselves,{G1438} This{G3778} is{G2076} the heir;{G2818} come,{G1205} let us kill{G615} him,{G846} and{G2532} take{G2722} his{G846} inheritance.{G2817}
But{G1161} when the husbandmen{G1092} saw{G1492}{(G5631)} the son{G5207}, they said{G2036}{(G5627)} among{G1722} themselves{G1438}, This{G3778} is{G2076}{(G5748)} the heir{G2818}; come{G1205}{(G5773)}, let us kill{G615}{(G5725)} him{G846}, and{G2532} let us seize{G2722}{(G5632)} on his{G846} inheritance{G2817}.
But when the husbandmen sawe the sonne they sayde amoge the selves: This is the heyre: come let vs kyll him and let vs take his inheritaunce to oure selves.
But whe the hussbandme sawe the sonne, they sayde amonge the selues: This is the Heyre, come, let us kyl hym, and take his inheritauce vnto oure selues.
But when the husbandmen saw the sonne, they saide among themselues, This is the heire: come, let vs kil him, & let vs take his inheritance.
But when the husband men sawe the sonne, they sayde among them selues: this is the heire, come, let vs kyll hym, and let vs enioy his inheritaunce.
‹But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.›
But the farmers, when they saw the son, said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and seize his inheritance.'
But the husbandmen, when they saw the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and take his inheritance.
But the husbandmen, when they saw the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and take his inheritance.
But when the workmen saw the son, they said among themselves, This is he who will one day be the owner of the property; come, let us put him to death and take his heritage.
But the farmers, when they saw the son, said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and seize his inheritance.'
But when the tenants saw the son, they said to themselves,‘This is the heir. Come, let’s kill him and get his inheritance!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: 'En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsbønder, og dro utenlands for en lang tid.
10 Når tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få del av frukten fra vingården, men bøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11 Han sendte en annen tjener, og de slo og vanæret også ham, og sendte ham bort tomhendt.
12 Han sendte en tredje, og denne slo de også, og de kastet ham ut.
13 Da sa vingårdseieren: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil vise respekt for ham når de ser ham.
14 Men da de så ham, sa bøndene til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15 Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdseieren gjøre med dem?
16 Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
17 Men han så på dem og sa: 'Hva betyr da dette som er skrevet: En stein som bygningsmennene forkastet, har blitt hjørnestein?
1 Han begynte å tale til dem i lignelser: 'En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den bort til noen vingårdsfolk og dro utenlands.
2 På den fastsatte tid sendte han en tjener til vingårdsfolkene for å motta noe av avlingen fra vingården.
3 Men de tok ham, slo ham grundig og sendte ham bort tomhendt.
4 Igjen sendte han en annen tjener til dem, og ham kastet de stein på, såret ham i hodet og sendte ham bort vanæret.
5 Igjen sendte han en annen, og han ble drept. Og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
6 Han hadde enda én sønn igjen, som han elsket, og ham sendte han til dem til slutt, og sa: De vil respektere min sønn.
7 Men vingårdsfolkene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8 De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vingårdsfolkene og gi vingården til andre.
39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vinbøndene?'
41 De svarte: 'Han vil gi de onde en ond skjebne og leie ut vingården til andre vinbønder, som vil gi ham frukt i rette tid.'
42 Jesus sa til dem: 'Har dere aldri lest i Skriften: Steinen som bygningsmennene vraket, har blitt hjørnestein. Dette er Herrens gjerning, og det er underfullt i våre øyne.'
43 Derfor sier jeg dere at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukt.
33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
34 Da tiden for innhøsting nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få sin del av avlingen.
35 Men vinbøndene grep tjenerne, slo én, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
37 Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn.
28 Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han sa til den første: Gå og arbeid i min vingård i dag.'
5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin åker, den andre til sin handel.
6 Resten grep tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
7 Da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine soldater, ødela disse morderne og brente byen deres.
27 Tjenerne til husets herre kom og sa til ham: 'Herre, sådde du ikke god sæd i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?'
28 Han sa til dem: 'En fiende har gjort dette.' Tjenerne sa til ham: 'Vil du da at vi skal gå og samle det opp?'
27 Men de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle herske over dem, før dem hit og drep dem foran meg.'
1 Himmelriket er som en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2 Etter å ha avtalt en denar for dagen med arbeiderne, sendte han dem til vingården.
30 Men straks denne din sønn kommer hjem, han som har slukt din eiendom sammen med skjøger, slaktet du gjøkalven for ham.
7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss; han sa til dem: Gå dere også til vingården, og dere skal få det som er rettferdig.
8 Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne og gi dem lønn, fra de siste til de første.
6 Og han fortalte denne lignelsen: "En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård, og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
11 Da de fikk den, klaget de på husbonden og sa,
19 Yppersteprestene og de skriftlærde ville straks legge hånd på ham, men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
4 og han sa til dem: Gå dere også til vingården, og jeg vil gi dere det som er rettferdig.
21 En bror skal overgi sin bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.
13 Og han svarte: Hver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med roten.
3 Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
37 Han svarte dem: 'Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.
14 Han vil ta de beste av åkrene deres, vingårdene og olivenlundene og gi til sine tjenere.
3 Og nå, du innbygger av Jerusalem og mann av Juda, døm mellom meg og min vingård!