Inntoget i Jerusalem

1

Og når de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, til Oljeberget, sendte Jesus to disiplene sine.

2

Han sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett imot dere, og straks skal dere finne et esel bundet, og en føll ved siden av; løs dem og bring dem til meg.

3

Og om noen spør dere hva dere gjør, skal dere si: Herren trenger dem; og straks vil han sende dem.

4

Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som var forutsagt av profeten.

5

Sig til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, på et eselføll.

6

Disiplene gikk og gjorde som Jesus befalte dem.

7

De hentet eselet og føllet, la klærne sine på dem, og satte Jesus opp på dem.

8

Og en stor folkemengde bredte ut klærne sine over stien; andre kuttet grener av trærne og strødde dem over veien.

9

Folkemengden som gikk foran og som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna til Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn; Hosianna i det høyeste.

10

Og da han kom inn i Jerusalem, rørte hele byen seg og sa: Hvem er dette?

11

Og folkemengden svarte: Dette er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.

Jesusbrenner renset tempelet

12

Og Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte der, og veltet pengevekslerens bord og setene til dem som solgte duer.

13

Og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus; men dere har gjort det til en røverhule.

14

Og de blinde og de lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.

15

Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn, ble de meget opprørte.

16

Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Jesus svarte dem: Ja; har dere aldri lest: Av munnene til barn og småbarn har du fullkommet lovprisning?

17

Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, og der ble han over natten.

Forbannelsen av fikentreet

18

Da han om morgenen kom tilbake til byen, var han sulten.

19

Og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det og fant ikke noe på det, annet enn blader. Han sa til det: La ingen frukt vokse på deg fra nå av for alltid. Og straks visnet fikentreet.

20

Og da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvorfor visnet fikentreet så fort?

21

Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som er gjort med fikentreet, men også hvis dere sier til dette fjellet: Bli borte og kast deg i havet, så skal det bli gjort.

22

Og alt hva dere ber om i bønn, og tror, skal dere motta.

Spørsmålet om myndighet

23

Og da han kom inn i templet, kom de høye prestene og folkets eldre til ham mens han underviste og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?

24

Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere ett spørsmål; og hvis dere svarer meg, vil jeg også fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

25

Johannes' dåp, hvor kom den fra? Fra himmelen eller fra mennesker? Og de diskuterte med hverandre og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere da ikke på ham?

26

Men hvis vi sier: Fra mennesker; frykter vi for folket, for alle anser Johannes for å være en profet.

27

Og de svarte Jesus og sa: Vi kan ikke si. Og han sa til dem: Heller ikke jeg vil si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

Lignelsen om de to sønnene

28

Men hva mener dere? En mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.

29

Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.

30

Og han kom til den andre og sa på samme måte. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; og gikk ikke.

31

Hvilken av dem gjorde farens vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: At tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.

32

For Johannes kom til dere i rettferdighetens vei, og dere trodde ikke på ham; men tollerne og de prostituerte trodde ham; og dere, da dere så det, angret ikke etterpå så dere kunne tro ham.

Lignelsen om vingårdsmennene

33

Hør en annen lignelse: Det var en huseier som plantet en vingård, hekket den rundt, gravde ut en vinpresse i den, bygde et tårn, leide den ut til agrarer, og dro til et fjernt land.

34

Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.

35

Og agrarene tok hans tjenere, og slo en, drepte en annen, og steinet en annen.

36

Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde dem på samme måte.

37

Men til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil hedre min sønn.

38

Men da agrarene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arven; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.

39

Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og drepte ham.

40

Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse agrarene?

41

De sa til ham: Han vil sørgelig ødelegge disse onde mennene, og leie ut vingården sin til andre agrarer, som skal gi ham fruktene til sin tid.

42

Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i skriftene: Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen; dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?

43

Derfor sier jeg til dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til en nasjon som bærer fruktene derav.

44

Og den som faller på denne stein, skal bli knust; men på den som den faller, skal den knuse ham til støv.

45

Og da de høytstående og fariseerne hørte hans lignelser, forsto de at han talte om dem.

46

Men da de ønsket å legge hender på ham, fryktet de folket, for de anerkjente ham som en profet.