Matteus 22:7
Da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine soldater, ødela disse morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine soldater, ødela disse morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte ut soldatene sine, drepte disse morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.
Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
Da sa kongen til sine hærer: Send soldater, og ødelegg de drapsmennene, og brenn opp byen deres.
Da kongen hørte det, ble han sint. Han sendte ut hæren sin, ødela morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine hærer, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sin hær for å ødelegge morderne og brenne ned deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da ble kongen sint. Han sendte ut troppene sine, og de drepte morderne og brente ned byen deres.
The king was enraged. He sent his army, destroyed those murderers, and burned their city.
Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
Men der Kongen det hørte, blev han vred, og skikkede sine Hære ud, og ødelagde disse Manddrabere og satte Ild paa deres Stad.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.
But when the king heard about it, he was angry: and he sent out his armies, destroyed those murderers, and burned up their city.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte det, ble han sint, og han sendte sine hærer, ødela morderne og brente byen deres.
Men kongen ble vred; han sendte hærene sine og utslettet de morderne og brente byen deres.
Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
But{G1161} the{G191} king{G935} was wroth;{G3710} and{G2532} he sent{G3992} his{G846} armies,{G4753} and{G2532} destroyed{G622} those{G1565} murderers,{G5406} and{G2532} burned{G1714} their{G846} city.{G4172}
But{G1161} when the king{G935} heard{G191}{(G5660)} thereof, he was wroth{G3710}{(G5681)}: and{G2532} he sent forth{G3992}{(G5660)} his{G846} armies{G4753}, and destroyed{G622}{(G5656)} those{G1565} murderers{G5406}, and{G2532} burned up{G1714}{(G5656)} their{G846} city{G4172}.
When the kinge hearde that he was wroth and send forth his warryers and distroyed those murtherers and brent vp their cyte.
When the kynge herde that, he was wroth, and sent forth his warryers, and destroyed those murtherers, and set fyre vpon their cite.
But when the King heard it, he was wroth, and sent foorth his warriers, and destroyed those murtherers, and burnt vp their citie.
But when the kyng hearde therof, he was wroth, and sent foorth his men of warre, and destroyed those murtherers and brent vp their citie.
‹But when the king heard› [thereof], ‹he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.›
When the king heard that, he was angry, and he sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was angry; and he sent his armies, and those who had put his servants to death he gave to destruction, burning down their town with fire.
When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
The king was furious! He sent his soldiers, and they put those murderers to death and set their city on fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Jesus begynte igjen å tale til dem i lignelser og sa:
2 Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som holdt bryllupsfest for sin sønn.
3 Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
4 Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, måltidet mitt har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupsfesten!
5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin åker, den andre til sin handel.
6 Resten grep tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
8 Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er klar, men de innbudte var ikke verdige.
9 Gå derfor ut til veikryssene, og innby alle dere finner til bryllupsfesten.
10 Disse tjenerne gikk ut på veiene, samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
11 Da kongen kom inn for å se på gjestene, fikk han øye på en mann som ikke hadde bryllupsklær på,
12 og han sa til ham: Venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær? Mannen ble målløs.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hendene og føttene hans, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
7 Men vingårdsfolkene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8 De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vingårdsfolkene og gi vingården til andre.
33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
34 Da tiden for innhøsting nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få sin del av avlingen.
35 Men vinbøndene grep tjenerne, slo én, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
37 Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn.
38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vinbøndene?'
41 De svarte: 'Han vil gi de onde en ond skjebne og leie ut vingården til andre vinbønder, som vil gi ham frukt i rette tid.'
14 Men da de så ham, sa bøndene til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15 Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdseieren gjøre med dem?
16 Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
27 Men de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle herske over dem, før dem hit og drep dem foran meg.'
1 Han begynte å tale til dem i lignelser: 'En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den bort til noen vingårdsfolk og dro utenlands.
2 På den fastsatte tid sendte han en tjener til vingårdsfolkene for å motta noe av avlingen fra vingården.
3 Men de tok ham, slo ham grundig og sendte ham bort tomhendt.
4 Igjen sendte han en annen tjener til dem, og ham kastet de stein på, såret ham i hodet og sendte ham bort vanæret.
5 Igjen sendte han en annen, og han ble drept. Og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
42 Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.
23 Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenere.
21 Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
12 Han sendte en tredje, og denne slo de også, og de kastet ham ut.
31 Da medtjenerne så hva som var skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk til herren sin og fortalte alt som hadde hendt.
34 Og herren ble harm og overga ham til fangevokterne til han hadde betalt hele gjelden.
12 men rikets barn skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.'
50 og kaste dem i den brennende ovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.'
27 Og straks sendte han en vaktmann og ga ordre om å hente Johannes' hode.
30 Og den unyttige tjener skal bli kastet ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
10 Når tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få del av frukten fra vingården, men bøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
14 Men hans borgere hatet ham og sendte et sendebud etter ham og sa: Vi vil ikke at denne skal herske over oss.
51 og hugge ham i stykker og gi ham del med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
31 Så jeg utøser min harme over dem. Ved ilden av min vrede har jeg fortært dem. Jeg har latt det ramme deres gjerninger på deres egne hoder, sier Herren Gud.»
7 Han fortalte en lignelse til de inviterte, da han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og sa til dem: