Nehemja 5:1

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Det var et stort rop fra folket og deres koner angående deres brødre, jødene,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 5:7 : 7 For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
  • Luk 18:7 : 7 Skal ikke da Gud gi rettferdighet til sine utvalgte som roper til ham dag og natt? Vil han vente lenge med dem?
  • Apg 7:26 : 26 Neste dag viste han seg for dem mens de kranglet, og prøvde å få fred mellom dem, sier han: ‘Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?’
  • 1 Kor 6:6-8 : 6 Men bror går til doms mot bror, og det foran ikke-troende! 7 Det er allerede et nederlag for dere at dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor blir dere ikke heller lurt? 8 Men dere gjør urett og svindler, og det mot brødrene!
  • Jak 5:4 : 4 Se, lønnen til arbeiderne som har høstet deres åkrer, og som dere har holdt tilbake med svindel, roper ut, og ropene fra de som har høstet har nådd Herren Sebaots ører.
  • 2 Mos 3:7 : 7 Herren sa: «Jeg har sett hvordan mitt folk i Egypt lider, og jeg har hørt deres rop på grunn av slavearbeidet. Jeg kjenner deres smerte.
  • 2 Mos 22:25-27 : 25 Hvis du låner penger til Mitt folk, de fattige blant dere, skal du ikke oppføre deg som en ågerkarl; du skal ikke kreve renter. 26 Hvis du tar din nabos klesdrakt i pant, skal du gi den tilbake før solen går ned. 27 For bare det er deres dekke, klesplagget til deres hud; det er hva de ligger i om natten. Hvis de roper til Meg, vil jeg høre, for Jeg er nådig.
  • 3 Mos 25:35-37 : 35 Når din bror blir fattig og ikke klarer seg, skal du hjelpe ham som en fremmed eller innvandrer, slik at han kan bo hos deg. 36 Ta ikke rente eller overskudd fra ham, men frykt din Gud, slik at din bror kan bo hos deg. 37 Du skal ikke låne ham penger mot rente eller selge ham mat for profitt.
  • 5 Mos 15:7-9 : 7 Når det er en trengende blant dine brødre, i en av byene i landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke forherde ditt hjerte eller lukke hånden for din trengende bror. 8 Du skal åpne hånden for ham og låne ham det han trenger. 9 Vokt deg så det ikke er et snev av ondskap i hjertet som sier: Det nærmer seg det sjuende året, frisettelens år; og du er knipen mot din trengende bror og gir ham ikke, og han roper til Herren mot deg, og det blir synd på deg. 10 Du skal gi ham villig, og ditt hjerte skal ikke være trist når du gir til ham, for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt du gjør og setter din hånd til. 11 Fordi de trengende aldri vil mangle i landet, er det derfor jeg befaler deg å åpne hånden for din bror, den fattige og den trengende i ditt land.
  • Job 31:38-39 : 38 Hvis jorden skriker imot meg, og dens furer gråter sammen, 39 hvis jeg har konsumert dens krefter uten penger, og dens eiere har jeg tappert livet fra,
  • Job 34:28 : 28 slik at de fattiges rop kom til Ham, og Han hører de elendiges rop.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 5:2-8
    7 vers
    80%

    2 det var noen som sa, 'Vi og våre sønner og døtre er mange; vi trenger korn for å spise og leve.'

    3 Og det var noen som sa, 'Vi har pantet våre åkre, vinmarker og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.'

    4 Og det var noen som sa, 'Vi har lånt penger til kongens skatt på våre åkre og vinmarker;

    5 og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre sønner som deres sønner, men se, vi underkuer våre sønner og døtre for å være tjenere, og noen av våre døtre har blitt underkuet, og vår hånd har ingen makt, og våre åkre og vinmarker tilhører andre.'

    6 Og jeg ble meget opprørt da jeg hørte deres skrik og disse ordene,

    7 og jeg besluttet meg selv, og jeg anklaget de frie mennene og lederne og sa til dem, 'Dere krever rente av hverandre;' og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem,

    8 og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.

  • 71%

    12 Mange av prestene og levittene, og fedrenes ledere, de gamle mennene som hadde sett det første huset - da dette huset ble grunnlagt foran deres øyne - gråt med høy røst, og mange ropte av glede, og løftet opp stemmen;

    13 og folket kunne ikke skille lyden av gledesropene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.

  • 69%

    12 Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.

    13 Så satte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, og jeg stilte dem opp etter familier med sverd, spyd og buer.

    14 Jeg så, steg opp og sa til de fornemme og til lederne og til resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hus.

  • 18 Og de ropte med høy røst på jødenes språk mot folkene i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forstyrre dem, så de kunne innta byen.

  • 1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, var han misfornøyd og veldig sint, og han spottet jødene,

  • 1 Og hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, skriveren, at han skulle ta frem boken med Moseloven, som Herren hadde befalt Israel.

  • 68%

    1 Mens Esra ba og bekjente sin synd, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sammen.

    2 Sjechanja, sønn av Jehiel, av Elams sønner, svarte og sa til Esra: "Vi har syndet mot vår Gud ved å ta til oss fremmede kvinner fra folket i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.

  • 2 jødene samlet seg i byene sine i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som søkte deres onde, og ingen kunne stå imot dem, for frykt for dem hadde falt over alle folkene.

  • 68%

    13 Men folket er mange, og det er regntid, og vi kan ikke stå ute. Dette arbeidet kan ikke gjøres på en dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.

    14 La våre ledere for hele forsamlingen stå opp og la alle i våre byer som har tatt fremmede kvinner, møte ved avtalte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til Guds vrede vender seg bort fra oss på grunn av denne saken."

  • 11 Kvinner i Sion er ydmyket, jomfruer i byene i Juda.

  • 67%

    8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.

    9 Våre fedre har falt for sverdet, våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 11 Kongen ga jødene i hver by tillatelse til å samles og stå opp for å forsvare sitt liv, ødelegge, drepe og gjøre slutt på hele styrken til folket og provinsen som angrep dem, inkludert deres barn og kvinner, og ta deres eiendeler som plyndring.

  • 18 La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.

  • 27 Skal vi høre om at dere gjør alt dette store onde og synder mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til kone?

  • 11 Så hør på meg, og send fangene som dere har tatt av deres brødre tilbake, for Herrens vrede hviler over dere.'

  • 5 Og jødene slo alle sine fiender – med sverd, dreping og ødeleggelse – og de gjorde med dem som hatet dem som de ønsket.

  • 7 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,

  • 11 Gi tilbake, vær så snill, til dem i dag, deres åkre, vinmarker, olivenlunder og hus, samt den hundreverdige del av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.'

  • 1 Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten.

  • 1 På den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, og folket samlet seg, som én mann, til Jerusalem.

  • 15 Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.

  • 1 I de dager, da antall disipler økte, begynte det å murre blant de gresktalende jødene mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.

  • 43 De ofret den dagen store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede, og også kvinnene og barna gledet seg, og gleden fra Jerusalem kunne høres langt unna.

  • 10 Esra prest reiste seg og sa til dem: "Dere har syndet ved å ta til dere fremmede kvinner og lagt til Israels skyld.

  • 9 På grunn av de mange undertrykkelsene, roper de ut; de roper på grunn av de mektiges arm.

  • 30 Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.

  • 2 Folket kom til Betel, og ble sittende der framfor Gud til kvelden, og de løftet sine røster og gråt høyt.

  • 10 På den dagen, sier Herren, skal det lyde et rop fra Fiskeporten, et skrik fra den andre siden, og et stort brak fra høydene.

  • 21 Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.

  • 1 Og han ropte inn i ørene mine med høy røst og sa: 'Nå har vokterne av byen kommet fram, og hver har sitt ødeleggelsesvåpen i sin hånd.'

  • 1 Motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,

  • 66%

    24 Halvparten av deres barn snakket ashdodittisk, og kunne ikke snakke judaisk, men språket til hvert folk.

    25 Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem, og dro ut deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.

  • 17 og i hver provins og by hvor kongens ord og lov nådde, ble det glede og fryd blant jødene, et gjestebud og en god dag. Mange folk i landet ble jøder, for frykten for jødene var kommet over dem.

  • 22 Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»

  • 8 På samme tid kom noen kaldeere og anklaget jødene.

  • 5 På den tiden var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for det var mye ufred blant alle innbyggerne i landene.