Salmenes bok 78:7
og sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
og sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
for at de skulle sette sitt håp til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud,
Da skulle de sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
så de skulle sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
Slik kunne de sette sitt håp til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde fast ved hans bud.
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
Slik at de kunne sette sin lid til Gud, og ikke glemme Guds verk, men holde hans bud.
så de kunne sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud,
og sette sin lit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger og holde hans bud.
Slik at de kan sette sitt håp til Gud, og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
At de skal sette sin lit til Gud, ikke glemme hans gjerninger, men holde fast ved hans bud.
Slik at de kan sette sitt håp til Gud, og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
Slik skulle de sette sitt håp til Gud, og ikke glemme hans gjerninger, men holde hans bud.
so they would put their trust in God and not forget His deeds but keep His commandments.
Så de skulle sette sitt håp til Gud, og ikke glemme hans gjerninger, men holde hans bud.
og at de skulde sætte deres Haab paa Gud, og ikke glemme Guds Gjerninger, men bevare hans Bud,
That they might set their hope in God, and not forget the works of God, but keep his commandments:
Slik at de kunne sette sitt håp til Gud, og ikke glemme Guds verk, men holde Hans bud.
That they might set their hope in God, and not forget the works of God, but keep his commandments:
That they might set their hope in God, and not forget the works of God, but keep his commandments:
så de kunne sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds verk, men holde hans bud.
så de kunne sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
slik at de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds verk, men holde hans bud;
That they might set{H7760} their hope{H3689} in God,{H430} And not forget{H7911} the works{H4611} of God,{H410} But keep{H5341} his commandments,{H4687}
That they might set{H7760}{H8799)} their hope{H3689} in God{H430}, and not forget{H7911}{H8799)} the works{H4611} of God{H410}, but keep{H5341}{H8799)} his commandments{H4687}:
To the intent yt when they came vp, they might shewe their children the same.
That they might set their hope on God, and not forget the workes of God but keepe his commandements:
That they shoulde put their trust in God, and not forget the workes of God: but kepe his commaundementes.
That they might set their hope in God, and not forget the works of God, but keep his commandments:
That they might set their hope in God, And not forget the works of God, But keep his commandments,
That they might set their hope in God, And not forget the works of God, But keep his commandments,
That they might set their hope in God, And not forget the works of God, But keep his commandments,
So that they might put their hope in God, and not let God's works go out of their minds, but keep his laws;
that they might set their hope in God, and not forget the works of God, but keep his commandments,
Then they will place their confidence in God. They will not forget the works of God, and they will obey his commands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 som vi har hørt og vet, og som våre fedre har fortalt oss.
4 Vi skjuler dem ikke for deres barn; til en senere generasjon forteller vi om Jehova, hans styrke og de undere han har gjort.
5 Han satte vitnesbyrd i Jakob og ga en lov i Israel som han påla våre fedre å gjøre kjent for sine sønner,
6 slik at en senere generasjon skal kjenne dem, sønner som blir født, som igjen skal oppstå og fortelle sine sønner,
8 Så de ikke blir som sine fedre, en frafallen og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke forberedte sitt hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre etter hans lov.
11 De glemte hans gjerninger og hans undere som han hadde vist dem.
18 for dem som holder Hans pakt og husker Hans bud for å gjøre dem.
11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud ved å unnlate å holde hans bud, hans lover og forskrifter som jeg gir deg i dag.
35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud Den Høyeste deres forløser.
1 Min sønn, glem ikke min lov, og la ditt hjerte holde mine bud.
15 Husk hans pakt for alltid, ordet han gav til tusen ledd,
8 Han har husket sin pakt for all tid, Ordet han ga til tusen slekter,
13 Men snart glemte de Hans gjerninger og ventet ikke på Hans råd.
29 Å, om de bare ville ha et hjerte som fryktet meg og holdt mine bud alle dager, så det kunne gå dem og deres barn vel til evig tid!
58 men vende våre hjerter til seg, så vi vandrer etter Hans veier og holder Hans bud, Hans lover og Hans forskrifter, som Han befalte våre fedre.
45 Slik at de kunne holde hans forskrifter Og følge hans lover. Pris Herren!
5 Husk hans underverker som han har gjort, Hans tegn og dommen fra hans munn.
8 Så nå, foran øynene på hele Israel, Herrens forsamling, og for vår Guds ører, hold og søk alle Herrens, deres Guds, bud, slik at dere skal eie dette gode landet, og få deres sønner til å arve det etter dere for alltid.
42 De husket ikke hans hånd, den dagen han løskjøpte dem fra fienden.
32 Likevel synder de igjen, og trodde ikke på hans undere.
56 Men de fristet og utfordret Gud Den Aller Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
9 Og du skal vite at Herren din Gud er Gud, den trofaste Gud, som holder pakten og nåden mot dem som elsker Ham og holder Hans befalinger, til tusen generasjoner,
40 slik at de kan frykte Deg alle de dager de lever på det landet Du ga våre forfedre.
12 Husk hans underfulle gjerninger, hans tegn og dommene han har uttalt,
8 La dem prise Herren for hans godhet, og for hans underverk mot menneskene.
21 Dette minner jeg meg selv på, derfor håper jeg.
6 Hans verks kraft har Han kunngjort for sitt folk, for å gi dem folkenes arv.
7 Hans henders verk er sanne og rettferdige, alle Hans forskrifter er pålitelige.
7 og vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, og han overga dem til ødeleggelse, slik dere ser.
9 Bare vokt deg selv nøye, og vokt din sjel, så du ikke glemmer de tingene dine øyne har sett, og de ikke går bort fra ditt hjerte alle dine dager. Gjør dem kjent for dine barn og barnebarn.
10 Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall sammen folket til meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de lærer å frykte meg alle dagene de lever på jorden, og lærer dem til sine barn.
8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig.
30 Dersom hans sønner forlater min lov, og ikke vandrer i mine dommer;
31 Dersom de bryter mine lover, og ikke følger mine befalinger,
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
18 Klippen som fødte deg glemte du, og du forsømte Gud som formet deg.
7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, og som har Herren som sin tillit.
40 På den måten skal dere huske og gjøre alle mine bud og være hellige for deres Gud.
7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: 'Jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.
17 Følg nøye Herrens, din Guds, bud og hans vitnesbyrd og forskrifter, som han har befalt deg.
40 Men de lyttet ikke, men fortsatte å gjøre som de hadde gjort før.
31 La dem prise Herren for hans godhet, og for hans underverk mot menneskene,
7 Husk fortidens dager, forstå de mange generasjoners år; spør din far, og han vil fortelle deg; dine eldste, og de vil si til deg:
1 Min sønn, hold fast ved mine ord og ta vare på mine bud.
31 så de frykter deg og vandrer på dine veier, så lenge de lever på den jorden du ga fedrene våre.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt,
11 Jeg tenker på Herrens gjerninger, for jeg husker Dine under fra gammelt av,
3 Fortell det videre til deres sønner, og deres sønner til sine sønner, og deres sønner igjen til neste generasjon.
18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg styrke til å vinne rikdom, for å stadfeste sin pakt som han sverget til dine fedre, slik han gjør i dag.