Salomo inngikk ekteskap med faraos datter, kongen av Egypt, og førte henne til Davids by. Der bodde hun til han hadde fullført byggingen av sitt eget hus, Herrens hus, og Jerusalems mur rundt omkring.

Men folket ofret fremdeles på offerhaugene, fordi det ennå ikke var bygget noe hus for Herrens navn til de dager.

Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter, men han ofret og brente røkelse på offerhaugene.

Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store offerhaugen. Salomo ofret tusen brennofre på det alteret.

I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: «Be om hva du vil jeg skal gi deg.»

Salomo svarte: «Du har vist stor nåde mot din tjener, min far David, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap, rettferdighet og hjertets oppriktighet. Du har bevart denne store nåden for ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone, som det er i dag.

Og nå, Herre min Gud, du har gjort din tjener til konge etter min far David, men jeg er bare en liten gutt og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller inn.

Din tjener er midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folkeslag som er så stort at det ikke kan telles eller regnes på grunn av mengden.

Gi derfor din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk og kunne skille mellom godt og ondt. For hvem er i stand til å dømme dette ditt store folk?»

Dette ordene var gode i Herrens øyne, at Salomo hadde bedt om dette.

Gud sa til ham: «Fordi du har bedt om dette, og ikke bedt om et langt liv, rikdom eller dine fienders liv, men bedt om forstand til å høre rett,

se, derfor vil jeg gjøre som du sier. Jeg gir deg et så vis og forstandig hjerte at det ikke har vært noen som deg før, og heller ikke vil komme noen etter deg som deg.

Og også det som du ikke har bedt om, gir jeg deg: både rikdom og ære, så det ikke vil være noen blant kongene som deg alle dine dager.

Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine forskrifter og mine bud, slik som din far David vandret, da vil jeg forlenge dine dager.»

Salomo våknet, og se, det var en drøm. Han kom til Jerusalem, stod foran Herrens paktsark, ofret brennofre, offret fredsofre og holdt en fest for alle sine tjenere.

Da kom to prostituerte kvinner og stod foran kongen.

Den ene kvinnen sa: «Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.

På den tredje dagen etter fødselen min, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen, og det var ingen fremmed hos oss, bare vi to i huset.

Da døde denne kvinnens sønn om natten, fordi hun la seg på ham.

Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.

Da jeg stod opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så nærmere etter om morgenen, se, da var det ikke min sønn som jeg hadde født.»

Den andre kvinnen sa: «Nei, den levende sønnen er min, og den døde er din.» Men den første sa: «Nei, den døde er din, og den levende er min.» Slik talte de framfor kongen.

Kongen sa: «Hun sier: 'Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde.' Og hun sier: 'Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.'»

Kongen sa: «Hent et sverd til meg.» Så brakte de et sverd til kongen.

Og kongen sa: «Del den levende gutten i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.»

Da sa kvinnen som barnet tilhørte til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn: «Å herre, gi henne den levende gutten og drep ham ikke!» Men den andre sa: «La det verken være mitt eller ditt; skjer dere barnet.»

Da svarte kongen og sa: «Gi henne den levende gutten, og drep ham ikke. Hun er hans mor.»

All Israel hørte om dommen som kongen hadde avsagt, og de fryktet for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å utøve rettferdighet.