De kom og fortalte David og sa: 'Se, filisterne er i ferd med å kjempe mot Ke'ila og plyndre treskeplassene.'

David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'

Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?'

David spurte Herren igjen, og Herren svarte: 'Reis deg, dra ned til Ke'ila, for jeg skal gi filisterne i din hånd.'

David og hans menn dro til Ke'ila og kjempet mot filisterne. De drev bort deres buskap og slo dem med et stort slag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.

Da Ebjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Ke'ila, hadde han efoden med seg.

Saul fikk vite at David hadde kommet til Ke'ila, og han sa: 'Gud har overgitt ham til meg, for han har stengt seg inne i en by med porter og bommer.'

Saul kalte sammen hele folket til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.

David visste at Saul planla ondskap mot ham, og han sa til presten Ebjatar: 'Bring hit efoden!'

David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'

David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'

David og hans menn, som var omkring seks hundre, dro ut av Ke'ila og fortet seg omkring hvor de enn kunne. Da Saul fikk vite at David var sluppet unna Ke'ila, oppga han å dra ut.

David bodde i ørkenen i fjellborgene og holdt til på fjellet i ørkenen Zif. Saul søkte ham hele tiden, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.

Jonathan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'

De to sluttet en pakt framfor Herren. David ble i skogen, og Jonathan dro hjem.

Innbyggerne i Zif gikk opp til Saul i Gibea og sa: 'Er ikke David skjult blant oss i festningene i skogen, på høyden av Hakilah, sørover fra Jesimon?'

Nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske, og vi skal overgi ham i kongens hånd.'

Saul sa: 'Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medfølelse med meg.

Gå nå og gjør mer for å finne ut hvor han pleier å være, og hvem som har sett ham der. For jeg har hørt at han er svært slu.'

Se og lær om alle de stedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da skal jeg gå med dere, og hvis han er i landet, skal jeg lete gjennom hele Juda for å finne ham.'

Så dro de opp og gikk foran Saul til Zif. Men David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabah, sørover fra Jesimon.

Saul og hans menn dro ut for å lete, men det ble fortalt David, så han gikk ned til klippen og ble i ørkenen Maon. Saul hørte dette og forfulgte David i ørkenen Maon.

Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å slippe unna Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.

Men en budbringer kom til Saul og sa: 'Skynd deg og kom, for filisterne har angrepet landet.'

Så vendte Saul tilbake fra forfølgelsen av David og dro for å møte filisterne. Derfor ble stedet kalt 'Sela-Hammalekot' (Kløftens Klippe).