I det tolvte året av Akas, kongen av Juda, begynte Hosea, sønn av Ela, å regjere i Samaria over Israel. Han regjerte i ni år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som Israels konger før ham.

Shalmaneser, kongen av Assyria, kom opp mot ham, og Hosea ble hans tjener og betalte skatt til ham.

Men kongen av Assyria fant ut at Hosea hadde konspirert, for han hadde sendt budbringere til So, kongen av Egypt, og hadde ikke betalt skatt til Assyria som før. Derfor fanget kongen av Assyria ham og satte ham i fengsel.

Deretter kom kongen av Assyria opp mot hele landet og beleiret Samaria i tre år.

I Hoseas niende år inntok kongen av Assyria Samaria og førte Israel i eksil til Assyria. Han bosatte dem i Halah, ved Habor, elven Gozan, og i Medias byer.

Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

De fulgte folkene rundt dems skikker, som Herren hadde forvist fra Israels barn, og de kongene Israel hadde innsatt.

Israels barn talte mot Herren deres Gud og bygde seg høyder i alle byer, fra vakttårn til befestede byer.

De reiste seg minnesmerker og Ashera-pæler på hver høy ås og under hvert frodig tre.

På alle høydene ofret de røkelse, som de folkene Herren hadde forvist før dem, og de gjorde onde ting som gjorde Herren sint.

De tjente avguder, om hvilket Herren hadde sagt til dem: 'Dere skal ikke gjøre dette.'

Men Herren advarte Israel og Juda gjennom alle profetene og seerne, og sa: 'Vend om fra deres onde veier, hold mine bud og forskrifter, i henhold til den lov som jeg befalte deres fedre, og som jeg har sendt til dere ved mine tjenere, profetene.'

Men de ville ikke høre og var like stivnakkete som deres fedre, som ikke trodde på Herren, deres Gud.

De forkastet hans forskrifter og den pakt han hadde inngått med deres fedre, og de advarslene han hadde gitt dem. De fulgte tomhet og ble selv tomhet, og de fulgte folkene rundt dem, til tross for at Herren hadde befalt dem: 'Dere skal ikke gjøre som dem.'

De forlot alle Herrens bud, deres Gud, og laget for seg støpte bilder i form av to kalver; de laget en Ashera-pæl, tilba hele himmelens hærskare, og tjente Baal.

De brente sine sønner og døtre i ild, praktiserte spådom og varsler, og solgte seg selv for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og provoserte ham til vrede.

Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.

Selv Juda fulgte ikke Herrens deres Guds bud, men levde etter de skikkene Israel hadde innført.

Så avviste Herren hele Israels ætt; han ydmyket dem og gav dem i hendene på røvere, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.

Da Israel rev seg løs fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren og førte dem til stor synd.

Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort, uten å vike fra dem.

Til slutt fjernet Herren Israel fra sitt åsyn, slik han hadde sagt gjennom alle sine tjenere, profetene. Israel ble ført bort fra sitt land til Assyria, og der er de til denne dag.

Kongen av Assyria brakte folk fra Babel, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvaim, og bosatte dem i Samarias byer i stedet for Israels barn. De tok Samaria i eie og bodde i dens byer.

Da de først begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og løvene drepte dem.

Da rapporterte de til Assyrias konge, og sa: 'De folkene du har flyttet til Samarias byer, kjenner ikke til landets guds lover. Derfor har han sendt løver blant dem, og de dreper dem fordi de ikke kjenner lovene til landets Gud.'

Så befalte Assyrias konge: 'Send en av prestene som ble ført bort i eksil fra Samaria, tilbake. La ham dra dit og bo der; la ham lære folket lovene til landets Gud.'

En av prestene som var blitt ført bort fra Samaria, kom og bodde i Betel; han lærte dem hvordan de skulle frykte Herren.

Men hvert folk laget seg sine egne guder og satte dem i husene på høydene som samaritene hadde bygd. Hvert folk i de byene de bodde i.

Mennene fra Babel laget Sukkot-Benot, mennene fra Kuta laget Nergal, mennene fra Hamat laget Ashima,

avittene laget Nibhaz og Tartak, og sefarvaimene brente sine sønner i ild til Adrammelek og Anammelek, sefarvaimenes guder.

Slik fryktet de Herren, samtidig som de laget prester for høydene fra enhver gruppe, som ofret for dem i husene på høydene.

De fryktet Herren, men tjente også sine egne guder, i henhold til skikken blant folkene de var blitt bortført fra.

Til denne dag følger de sine tidligere skikker. De frykter ikke Herren og handler ikke etter hans lover og forskrifter, eller etter den lov og de bud som Herren befalte Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel.

Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene eller ofre til dem.'

Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor makt og utstrakt arm, ham skal dere frykte, for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.

De forskrifter, lover, lov og bud som han skrev til dere, skal dere holde og gjøre alle dager. Dere skal ikke frykte andre guder.

Den pakt jeg har inngått med dere, skal dere ikke glemme. Dere skal ikke frykte andre guder.

Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han vil redde dere fra alle deres fiender.

Men de hørte ikke etter, og fulgte sine tidligere skikker.

Således fryktet disse folkene Herren, men tilbad også sine utskårne bilder. Og deres barn og barnebarn fortsetter å gjøre som deres fedre gjorde til denne dag.