2 Kongebok 5:9
Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Na’aman kom da med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset utenfor døren til Elisas hus.
Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stod ved døren til huset til Elisa.
Så kom Naaman med sine hester og sin vogn og stilte seg ved døren til Elisas hus.
Naaman kom da med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stanset ved inngangsdøren til Elishas hus.
Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
Så kom Naaman med sine hester og vogner og sto ved inngangen til Elisjas hus.
So Naaman went with his horses and chariots and stopped at the door of Elisha’s house.
Saa kom Naaman med sine Heste og sin Vogn, og stod for Elisas Huses Dør.
So Naaman came with his horses and with his chariot, and stood at the door of the house of Elisha.
Naaman kom med hester og vogn og stanset ved døren til Elishas hus.
So Naaman came with his horses and chariot, and stood at the door of Elisha's house.
So Naaman came with his horses and with his chariot, and stood at the door of the house of Elisha.
Så kom Naaman med sine hester og vogner og stilte seg ved inngangen til Elishas hus.
Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved inngangen til Elishas hus.
Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
Så kom Na’aman med sine hester og vogner til døren til Elishas hus.
So Naaman came with horses and charettes, and helde still at the dore of Eliseus house.
Then Naaman came with his horses, and with his charets, and stoode at the doore of the house of Elisha.
And so Naaman came with his horses and with his charets, and stoode at the doore of the house of Elisa.
¶ So Naaman came with his horses and with his chariot, and stood at the door of the house of Elisha.
So Naaman came with his horses and with his chariots, and stood at the door of the house of Elisha.
And Naaman cometh, with his horses and with his chariot, and standeth at the opening of the house for Elisha;
So Naaman came with his horses and with his chariots, and stood at the door of the house of Elisha.
So Naaman came with his horses and with his chariots, and stood at the door of the house of Elisha.
So Naaman, with all his horses and his carriages, came to the door of Elisha's house.
So Naaman came with his horses and with his chariots, and stood at the door of the house of Elisha.
So Naaman came with his horses and chariots and stood in the doorway of Elisha’s house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: 'Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal kroppen din bli frisk igjen og du bli ren.'
11Men Naaman ble sint og dro bort. 'Jeg trodde han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn og svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten.'
12Er ikke elvene Abana og Parpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli renset?' Så vendte han om og dro bort i raseri.
13Tjenerne hans gikk da fram og talte til ham: 'Min far, hvis profeten hadde befalt deg å gjøre noe stort, ville du da ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!'
14Så gikk han ned og dykket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kropp ble frisk igjen som en ung gutts, og han ble ren.
15Da vendte han tilbake til Guds mann, han og hele følget hans. Han gikk inn, stilte seg fram for ham og sa: 'Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bare i Israel. Så vær nå vennlig å ta imot en gave fra din tjener.'
16Men han svarte: 'Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.' Naaman insisterte på at han skulle ta imot, men han nektet.
17Så sa Naaman: 'Hvis ikke, må din tjener i det minste få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.'
18Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min hånd, og jeg også må tilbe der, må Herren tilgi din tjener for dette.'
19Elisja svarte: 'Gå i fred.' Etter at Naaman hadde reist et stykke...
20Da sa Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, til seg selv: 'Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.'
21Så Gehasi fulgte etter Naaman. Da Naaman så noen løpe etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og spurte: 'Er alt i orden?'
1Naaman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann for sin herre og høyt respektert, fordi Herren hadde gitt seier til Aram gjennom ham. Men denne mannen var en tapper kriger som led av spedalskhet.
2Arameerne hadde dratt ut i grupper og tatt en ung jente fra Israel som fange, og hun ble tjener for naamans hustru.
3Hun sa til sin frue: 'Bare om min herre var hos profeten i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'
4Naaman gikk og fortalte sin herre hva den unge jenta fra Israel hadde sagt.
5Kongen av Aram svarte: 'Gå! Jeg skal sende et brev til kongen av Israel.' Så Naaman dro av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti et skift klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel. Det lød: 'Med dette brevet sender jeg min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.'
7Da Israels konge leste brevet, flerret han klærne sine og sa: 'Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv? Hvorfor sender denne mannen noen til meg for å bli helbredet fra spedalskhet? Se nå hvordan han prøver å finne anledning til å kjempe mot meg!'
8Men da Guds mann Elisja fikk høre at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.'
23Naaman sa: 'Vær så snill og ta to talenter.' Han presset på ham og bandt opp to talenter sølv i to sekker med to skift klær. Han ga dette til to av sine tjenere, som bar det foran Gehasi.
24Da Gehasi kom til høyden, tok han det fra dem og la det inn i huset. Så lot han mennene gå, og de dro.
25Da han kom og stilte seg foran sin herre, spurte Elisja: 'Hvor har du vært, Gehasi?' Gehasi svarte: 'Din tjener har ikke vært noen steder.'
26Men Elisja sa til ham: 'Var ikke min ånd med deg da mannen vendte tilbake fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, saueflokker og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Naamans spedalskhet skal nå henge ved deg og din ætt for alltid.' Med det gikk Gehasi ut fra ham, og han var hvit som snø av spedalskhet.
7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
9Hasael dro for å møte ham og tok med en gave av alle Damaskus' kosteligheter, så mye som førti kameler kunne bære. Han kom og sto foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?'
12Han sa til sin tjener Gehazi: 'Kall denne sunemittiske kvinnen!' Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
12En av hans tjenere sa: "Nei, herre konge. Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du snakker i ditt soverom."
13Han sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham." Det ble meldt til ham: "Se, han er i Dotan."
14Han sendte dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"
14Han forlot Elisja og gikk tilbake til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisja til deg?' Han svarte: 'Han sa at du skal bli frisk.'
9Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
17Elisja ba og sa: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
31Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en budbærer foran seg, men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet av meg? Når budbæreren kommer, lukk døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres føtter etter ham?"
15Profetdisiplene fra Jeriko som sto på avstand, så det og sa: "Elias ånd hviler på Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
1Elisja, profeten, kalte på en av profetlærlingene og sa til ham: «Bind opp klærne rundt livet ditt, ta denne krukken med olje i hånden din, og dra til Ramot-Gilead.
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Gå frem til ham, ta ham bort fra brødrene hans og før ham inn i et avsides rom.
16Han sa: «Følg meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i sin vogn.
15Han sa: 'Kall henne!' Da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
11Men Josjafat sa: 'Er det ikke noen her som er en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte og sa: 'Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.'
13Elisja tok opp kappen som hadde falt av Elia, og gikk tilbake og sto ved Jordans bredd.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, hvor Joram lå syk. Ahazja, kongen av Juda, var også kommet ned for å se Joram.
5Når han kom dit, fant han hærførerne sittende. Han sa: «Jeg har et budskap til deg, kommandør.» Jehu spurte: «Til hvem av oss?» Han svarte: «Til deg, kommandør.»
10Så de kom og ropte til byportvaktene og fortalte dem, og sa: Vi gikk til arameernes leir, og se, der var ingen, ingen mennesker – bare bundne hester og esler, og teltene som de var.
25Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til sin tjener Gehazi: 'Se, der er sunemittkvinnen!'
4Kongen snakket med Gehasi, Guds manns tjener, og sa: 'Fortell meg alle de store ting som Elisja har gjort.'