5 Mosebok 28:56
Den mest ømhjertede og bortskjemte kvinne blant dere som aldri har prøvd å sette sin fot på jorden på grunn av sin bortskjemthet og ømhet, skal bli grusom mot mannen som ligger ved hennes bryst, mot sin sønn og datter.
Den mest ømhjertede og bortskjemte kvinne blant dere som aldri har prøvd å sette sin fot på jorden på grunn av sin bortskjemthet og ømhet, skal bli grusom mot mannen som ligger ved hennes bryst, mot sin sønn og datter.
Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes,
Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
Den mest bortskjemte og fine kvinnen hos deg, som aldrig har våget å sette fotsålen på jorden av luksus og ømhet, skal se med onde øyne på mannen i sin favn og på sønnen sin og på datteren sin,
Den mest bortskjemte kvinnen blant dere skal se på sin kjæreste mann, sin sønn og sin datter med avsky.
Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,
Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.
Den ømmeste og mest bortskjemte kvinne blant dere, som aldri ville sette sin fot på jorden for all sin ømhet og bortskjemthet, skal misunne sin mann som hun har kjær, sin sønn og sin datter,
Selv den mest følsomme kvinnen blant dere, som aldri har satt sin fot på jorden, vil vise fiendtlige følelser overfor sin mann, sin sønn og datter.
Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter,
Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,
Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter,
Den mest følsomme og delikate kvinnen blant dere, som aldri før ville våge å sette foten på jorden av eleganse og følsomhet, vil være grusom mot mannen hun holder om i sin favn, mot sin sønn og datter.
The most tender and delicate woman among you, so refined that she would not venture to set the sole of her foot on the ground, will begrudge the husband she loves, her son, and her daughter.
Den, som (før) haver været saa øm og kræsen hos dig, at hun haver ikke forsøgt at sætte sin Fodsaale paa Jorden, fordi hun har været saa kræsen og saa øm, skal misunde sin Mand i sin Arm, eller sin Søn eller sin Datter,
The tenr and licate woman among you, which would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for licateness and tenrness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
Den mest følsomme og delikate kvinne blant deg, som ikke engang ville sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet og delikatesse, hennes øye skal være ondt mot sin elskede mann, mot sin sønn og datter,
The tender and delicate woman among you, who would not venture to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
The tender and delicate woman among you, which would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
Den myke og fine kvinne blant dere, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på jorden på grunn av sin finhet og mykhet, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes skjød, mot hennes sønn og mot hennes datter,
Den mest vennlige og delikate kvinne blant dere, som aldri ville sette sålen av sin fot på bakken på grunn av delikatesse og subtilitet, vil få et ondt øye mot mannen av sin barm, mot sin sønn og datter.
Den mest delikate og omhyggelige kvinne blant dere, som ikke ville sette fotsålen på bakken av delikatesse og ømhet, hennes øye skal være ondt mot hennes kjæreste mann, og mot sin sønn, og mot sin datter,
Den mest ømme og fine kvinnen blant dere, som ikke tør sette sin fot på jorden av finhet og ømhet, vil være hard mot sin mann og sin sønn og datter.
Yee and the woman that is so tender and delycate amonge you that she dare not auenture to sett the sole of hyr foote vppon the grounde for softnesse and tendernesse, shalbe greued to loke on the husbonde that leyeth in hir bosome and on hyr sonne and on hyr doughter:
And the woman that afore hath lyued so tenderly and voluptuously amonge you, that she durste not set the sole of hir fote vpon the grounde for tendernes and voluptuousnes, shal be greued to loke vpon hir husbande that lieth in hir bosome, and on hir sonne, and on hir doughter:
The tender and deintie woman among you, which neuer woulde venture to set the sole of her foote vpon the grounde (for her softnesse and tendernesse) shalbe grieued at her husbande that lieth in her bosome, and at her sonne, and at her daughter,
Yea, and the woman that is so tender and delicate, that she dare not aduenture to set the sole of her foote vpon the grounde, for softnesse and tendernesse, shalbe greeued to loke on her husbande that lieth in her bosome, & on her sonne, and on her daughter,
The tender and delicate woman among you, which would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
The tender and delicate woman among you, who would not adventure to set the sole of her foot on the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
`The tender woman in thee, and the delicate, who hath not tried the sole of her foot to place on the ground because of delicateness and because of tenderness -- her eye is evil against the husband of her bosom, and against her son, and against her daughter,
The tender and delicate woman among you, who would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
The tender and delicate woman among you, who would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
The most soft and delicate of your women, who would not so much as put her foot on the earth, so delicate is she, will be hard-hearted to her husband and to her son and to her daughter;
The tender and delicate woman among you, who would not adventure to set the sole of her foot on the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
Likewise, the most tender and delicate of your women, who would never think of putting even the sole of her foot on the ground because of her daintiness, will turn against her beloved husband, her sons and daughters,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
57Hun vil holde sitt etebarn som kommer ut mellom hennes føtter, og hennes barn som hun føder, i skjul og spise dem på grunn av mangel på alt i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med i alle dine byer.
53Du skal spise frukten av ditt eget livs frukt, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med.
54Den mykeste og mest bortskjemte mann blant dere skal bli grusom mot sin bror, mot kvinnen som ligger ved hans bryst og mot de barna han ennå har tilbake.
55Han vil ikke dele med noen av dem kjøttet av sine barn som han skal ete, fordi han ikke har noe igjen selv i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med i alle dine byer.
16Den behandler ungene sine hardt som om de ikke tilhørte den; dens arbeid er forgjeves uten frykt.
29Dere skal spise deres barns kjøtt, og dere skal spise deres døtres kjøtt.
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal voldta henne; du skal bygge et hus, men du skal ikke bo i det; du skal plante en vingård, men du skal ikke høste dens frukt.
31Din okse skal slaktes for dine øyne, men du skal ikke spise av den; din esel skal bli ranet bort fra deg og ikke vende tilbake til deg; dine sauer skal bli gitt til dine fiender, og det skal ikke være noen som redder deg.
32Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk, og dine øyne skal se det og vansmekte etter dem hele dagen, men du vil være maktesløs.
10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn. De har blitt deres føde under folkets sammenbrudd.
44Se, alle som bruker ordtak, vil bruke dette ordtaket mot deg: 'Som mor, så datter.'
45Du er din mors datter som forakta hennes mann og hennes barn. Du er din søsters søster som forakta hennes menn og barn. Din mor var en hetitt og din far var en amoritt.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å drepe barna på gatene og de unge mennene på torgene.
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:
6For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; ens fiender er de i ens eget hus.
11Hvis menn slåss og en av dems hustru kommer nærmere for å redde sin mann fra angriperen og hun griper hans kjønnsorganer,
12skal du kutte av hennes hånd; du skal ikke vise henne noen medlidenhet.
16Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap, med smerte skal du føde barn. Din trang skal stå til din mann, og han skal herske over deg.»
41Du skal få sønner og døtre, men de skal ikke være dine, for de skal gå i fangenskap.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
20Se, Herre, og betrakt hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sitt avkom, sine friske babyer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
10Om ett år og noen dager skal dere trygge skjelve, for vinhøsten skal ta slutt og frukthøsten skal ikke komme.
11Skjelv, dere hensynsløse kvinner; skjelv, dere trygge; kle dere nakne og bind sekk rundt livet.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant deg, skal du ikke være som en pengeutlåner for ham; du skal ikke kreve renter av ham.
3Si til deres brødre: 'Mitt folk!' og til deres søstre: 'Barmhjertige!'
22Hvor lenge vil du fortsette å vike av, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: En kvinne skal verge en mann. Sela
25Jeg vil vise min iver mot deg, og de skal handle med deg i harme. De skal kutte nesen og ørene av deg, og det som er igjen av deg, skal falle for sverdet. De skal ta dine sønner og døtre, og det som er igjen av deg, skal fortæres av ilden.
28Kongen spurte henne: "Hva er det med deg?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.'
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.
9Hun som har født syv barn, har svekket seg; hennes liv har gått ut. Hennes sol er gått ned mens det ennå er dag, hun er blitt skamfull og ydmyket. De av deres rest vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
16Deres spedbarn vil bli knust for deres øyne, deres hus vil bli plyndret og deres koner vil bli voldtatt.
27Når han har gitt henne vannet å drikke, hvis hun har gjort seg uren og vært troløs mot sin mann, skal vannet som bringer forbannelse, trenge inn i henne og bringe bitter smerte. Hennes mage skal hovne opp, og hennes lår skal visne. Hun skal bli en forbannelse blant sitt folk.
18Blant alle de sønner hun har født, er det ingen som leder henne. Blant alle de sønner hun har oppdratt, er det ingen som holder hennes hånd.
19To ting har rammet deg – hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, sult og sverd – hvem skal trøste deg?
18Forbannet være ditt livs frukt og frukten av ditt land, kalvene av ditt storfe og lammene av din hjord.
15Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha medfølelse med sitt livs sønn? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
9Jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og døtre, og hver mann skal spise kjøttet av sin neste under beleiringen og vanskelighetene som deres fiender, de som søker deres liv, vil påføre dem.
8Han skal drepe dine døtre på marken med sverd. Han skal bygge en beleiringsvoll mot deg, kaste opp en angrepsmur og etablere skjold mot deg.
13Se, ditt folk er som kvinner i midten av deg. Dine porter til dine fiender er åpne bredt; ild har fortært dine bommer.
14Se, Herren skal slå ditt folk, dine sønner, dine koner og alt ditt gods med en stor plage.
6Men den profeten eller den som drømmer drømmen skal dø, fordi han har talt frafallsord mot Herren deres Gud, han som førte dere ut av Egyptens land og løste dere ut av slavehuset, for å vende dere bort fra den vei som Herren deres Gud befalte dere å gå. Slik skal dere utrydde det onde av deres midte.
50Et folk med harde ansikter som ikke skal vise hensyn til de gamle og ikke spare de unge.
34Du skal bli gal av det du vil se med dine egne øyne.
26Når jeg bryter deres brødstav, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn, og de skal gi det tilbake til dere etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette.
21Hva vil du si når han setter ledere over deg, dem du selv har lært opp til å være herskere over deg? Vil ikke smertene gripe deg som en fødende kvinne?
25Og du, menneskesønn, skal det ikke på den dagen jeg tar bort deres styrke, deres herlige glede, deres øynes lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre,