Esters bok 5:13
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
Likevel betyr ikke alt dette noe så lenge jeg ser Mordekai jøden sittende ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.
Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.»
But all this gives me no satisfaction as long as I see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.
Men alt dette er mig ikke nyttigt, al den Tid jeg seer Mardochæus, den Jøde, siddende i Kongens Port.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Yet all this profits me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Men alt dette gagner meg ingenting så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte i kongens port.
Men alt dette gir meg ingen glede, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port."
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
But in all this am I not satisfied as longe as I se Mardocheus the Iewe syttinge in ye kynges gate.
But al this doth nothing auaile me, as long as I see Mordecai ye Iewe sitting at ye Kings gate.
But in all this am I not satisfied, as long as I see Mardocheus the Iewe sitting at the kinges gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this avails me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
and all this is not profitable to me, during all the time that I am seeing Mordecai the Jew sitting in the gate of the king.'
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
But all this is nothing to me while I see Mordecai the Jew seated by the king's doorway.
Yet all this avails me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate."
Yet all of this fails to satisfy me so long as I have to see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle mitt ønske, la kongen og Haman komme til festen som jeg vil tilberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.'
9Haman gikk lykkelig og med et godt hjerte den dagen. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han hverken reiste seg eller bevegde seg for ham, ble Haman fylt med vrede mot Mordekai.
10Men Haman kontrollerte seg og gikk hjem. Han sendte bud og hentet sine venner og sin kone Seresj.
11Haman fortalte dem om herligheten av sin rikdom, om antallet av sine sønner, og om alle måtene kongen hadde æret ham og opphøyet ham over fyrstene og kongens tjenere.
12Haman sa også: 'Dronning Ester inviterte bare meg sammen med kongen til festen hun tilberedte, og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.'
14Da sa hans kone Seresj og alle hans venner til ham: 'La det lages en galge, femti alen høy, og om morgenen si til kongen at Mordekai skal henges på den. Deretter kan du dra lykkelig med kongen til festen.' Dette rådet behaget Haman, og han lot galgen reise.
10Kongen sa til Haman: 'Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke la noe av det du har sagt utebli.'
11Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, førte ham gjennom byens gater, og ropte foran ham: 'Slik gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre!'
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman gikk hjem bedrøvet, med dekket hode.
13Haman fortalte sin kone Zeresj og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og hans kone Zeresj sa til ham: 'Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk slekt, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.'
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å bringe Haman til festen som Ester hadde forberedt.
3Kongen spurte: 'Hva slags ære og storhet er blitt Mordekai til del for dette?' Tjenerne hans svarte: 'Ingen ting er blitt gjort med ham.'
4Kongen spurte: 'Hvem er i forgården?' Hamans sto i den ytre forgården av kongens hus for å snakke til kongen om å henge Mordekai på treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: 'Haman står i forgården.' Og kongen sa: 'La ham komme inn.'
6Da Haman kom inn, spurte kongen ham: 'Hva skal gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre?' Haman tenkte i sitt hjerte: 'Hvem andre enn meg ville kongen ønske å hedre?'
7Så Haman svarte kongen: 'For mannen som kongen ønsker å hedre,'
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og opphøyde ham. Han satte ham over alle fyrstene som var med ham.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og tilba Haman, for slik hadde kongen befalt det for ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilba ham ikke.
3Kongens tjenere som var i kongens port, spurte Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller tilba ham, ble Haman fylt med raseri.
6Men det var lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene, Mordekais folk, over hele kongeriket Ahasverus.
6Ester svarte: «Den onde fienden er Haman, denne onde mannen.» Da ble Haman grepet av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin vrede og forlot vinfesten, gikk ut i slottsparken. Men Haman ble stående for å be om sitt liv fra dronning Ester, for han forsto at kongen hadde bestemt seg for hans ulykke.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken for å gå inn i vinfestens hus, lå Haman på sofaen der Ester satt. Kongen sa: «Vil han endog voldta dronningen i mitt eget hus?» Da dekket de over Hamans ansikt.
9Så sa Harbona, en av eunukkene som var til stede for kongen: «Se, gallgen som Haman reiste for Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham på den.»
10Så hengte de Haman på den galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
6For hvordan kan jeg se på denne ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se på mine slektningers ødeleggelse?
7Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»
4Ester svarte: 'Hvis det synes kongen godt, la kongen og Haman komme i dag til festen jeg har forberedt for ham.'
5Kongen sa: 'Skynd dere å hente Haman, slik at vi kan gjøre som Ester har sagt.' Så kom kongen og Haman til festen som Ester hadde tilberedt.
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av signetringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem.
25Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
12Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og tilintetgjort fem hundre mann og Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene i kongeriket? Hva er din bønn? Den skal bli gitt til deg. Hva er din videre anmodning? Den skal bli oppfylt.»
13Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
6Hatak gikk ut til Mordekai på byens torg foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om pengesummen Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å få jødene utryddet.
21I de dager da Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker som voktet inngangen, sinte og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
10Kongen tok da sin signetring fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
3Mordekai, jøden, var andre i rang etter kong Ahasverus. Han var stor blant jødene og ble anerkjent av flertallet av sine brødre. Han arbeidet til sitt folks beste og talte fred for hele sin slekt.
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
12De fikk Esters ord fram til Mordekai.
13Mordekai ba dem svare Ester: «Ikke tro at du alene blant alle jødene vil slippe unna fordi du er i kongens slott.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de holder ikke kongens lover. Det er derfor ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
1Det skjedde på den tredje dagen at Ester, kledd i kongelige klær, sto i den indre forgården til kongens hus, rett foran kongens hus, mens kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige hus, vendt mot inngangen til huset.
19Da jomfruene for annen gang ble samlet, satt Mordekai i kongens port.