Esters bok 5:9
Haman gikk lykkelig og med et godt hjerte den dagen. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han hverken reiste seg eller bevegde seg for ham, ble Haman fylt med vrede mot Mordekai.
Haman gikk lykkelig og med et godt hjerte den dagen. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han hverken reiste seg eller bevegde seg for ham, ble Haman fylt med vrede mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman bort glad og med lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman fikk se Mordekai ved kongens port, at han verken reiste seg eller viste ærefrykt for ham, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av raseri mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen, glad og fornøyd. Men da han så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av sinne mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen, glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller flyttet seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk den dagen ut glad og med lett hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port som ikke reiste seg for ham, ble han rasende på Mordekai.
Den dagen gikk Haman glad og ved godt mot. Men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller viste ham aktelse, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Haman dro den dagen ut med glede og et lyst sinn, men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller gjorde en oppvisning for ham, ble han overveldet av harme mot Mordekai.
Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og fornøyd til sinns. Men da han så Mordekai ved kongens port, og Mordekai verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt med raseri mot Mordekai.
Haman went out that day joyful and with a glad heart. But when he saw Mordecai at the king’s gate, who neither rose nor showed fear in his presence, Haman was filled with rage toward Mordecai.
Da gik Haman den samme Dag ud, glad og ved et godt Mod; men som Haman saae Mardochæus i Kongens Port, at han stod ikke op, ei heller rørte sig for ham, da blev Haman opfyldt med Hastighed mod Mardochæus.
Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Haman gikk den dagen glad og med et lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, at han hverken sto opp eller rørte seg for ham, ble han fylt med harme mot Mordekai.
Then Haman went forth that day joyful and with a glad heart. But when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he did not stand up nor move for him, he was full of indignation against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Den dagen gikk Haman ut glad og med god hjertelyst, men da han så Mordekai i kongens port, at han ikke reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt med vrede mot Mordekai.
Haman gikk den dagen glad og fornøyd bort, men da han så Mordekai sitte i kongens port uten å reise seg eller vise ærbødighet, ble Haman full av harme mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman bort full av glede og godt mot. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han verken reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman ut fylt med glede og et godt hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port og at han ikke reiste seg eller viste noen frykt for ham, ble Haman fylt med sinne mot Mordekai.
Then wente Aman forth the same daye ioyfull and mery in his mynde. And whan he sawe Mardocheus in the kynges gate, yt he stode not vp and kneled before him, he was full of indignacion at Mardocheus.
Then went Haman forth the same day ioyfull and with a glad heart. But when Haman sawe Mordecai in the Kings gate, that he stoode not vp, nor moued for him, then was Haman full of indignation at Mordecai.
Then went Haman foorth the same day ioyfull and mery in his minde: But when the same Haman sawe Mardocheus in the kinges gate, that he stoode not vp nor moued for him, he was ful of indignation at Mardocheus.
¶ Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he didn't stand up nor move for him, he was filled with wrath against Mordecai.
And Haman goeth forth on that day rejoicing and glad in heart, and at Haman's seeing Mordecai in the gate of the king, and he hath not risen nor moved for him, then is Haman full of fury against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up nor moved for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up nor moved for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Then on that day Haman went out full of joy and glad in heart; but when he saw Mordecai in the king's doorway, and he did not get to his feet or give any sign of fear before him, Haman was full of wrath against Mordecai.
Then Haman went out that day joyful and glad of heart, but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he didn't stand up nor move for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Haman Expresses His Hatred of Mordecai Now Haman went forth that day pleased and very much encouraged. But when Haman saw Mordecai at the king’s gate, and he did not rise nor tremble in his presence, Haman was filled with rage toward Mordecai.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og opphøyde ham. Han satte ham over alle fyrstene som var med ham.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og tilba Haman, for slik hadde kongen befalt det for ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilba ham ikke.
3Kongens tjenere som var i kongens port, spurte Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller tilba ham, ble Haman fylt med raseri.
6Men det var lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene, Mordekais folk, over hele kongeriket Ahasverus.
9Og la kledningen og hesten overgis til en av kongens adelsmenn, så de kan kle mannen som kongen ønsker å hedre, og føre ham på hesten gjennom byens gater, mens de roper foran ham: 'Slik gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre!'
10Kongen sa til Haman: 'Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke la noe av det du har sagt utebli.'
11Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, førte ham gjennom byens gater, og ropte foran ham: 'Slik gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre!'
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman gikk hjem bedrøvet, med dekket hode.
13Haman fortalte sin kone Zeresj og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og hans kone Zeresj sa til ham: 'Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk slekt, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.'
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å bringe Haman til festen som Ester hadde forberedt.
10Men Haman kontrollerte seg og gikk hjem. Han sendte bud og hentet sine venner og sin kone Seresj.
11Haman fortalte dem om herligheten av sin rikdom, om antallet av sine sønner, og om alle måtene kongen hadde æret ham og opphøyet ham over fyrstene og kongens tjenere.
12Haman sa også: 'Dronning Ester inviterte bare meg sammen med kongen til festen hun tilberedte, og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.'
13Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
14Da sa hans kone Seresj og alle hans venner til ham: 'La det lages en galge, femti alen høy, og om morgenen si til kongen at Mordekai skal henges på den. Deretter kan du dra lykkelig med kongen til festen.' Dette rådet behaget Haman, og han lot galgen reise.
3Kongen spurte: 'Hva slags ære og storhet er blitt Mordekai til del for dette?' Tjenerne hans svarte: 'Ingen ting er blitt gjort med ham.'
4Kongen spurte: 'Hvem er i forgården?' Hamans sto i den ytre forgården av kongens hus for å snakke til kongen om å henge Mordekai på treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: 'Haman står i forgården.' Og kongen sa: 'La ham komme inn.'
6Da Haman kom inn, spurte kongen ham: 'Hva skal gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre?' Haman tenkte i sitt hjerte: 'Hvem andre enn meg ville kongen ønske å hedre?'
7Så Haman svarte kongen: 'For mannen som kongen ønsker å hedre,'
6Ester svarte: «Den onde fienden er Haman, denne onde mannen.» Da ble Haman grepet av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin vrede og forlot vinfesten, gikk ut i slottsparken. Men Haman ble stående for å be om sitt liv fra dronning Ester, for han forsto at kongen hadde bestemt seg for hans ulykke.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken for å gå inn i vinfestens hus, lå Haman på sofaen der Ester satt. Kongen sa: «Vil han endog voldta dronningen i mitt eget hus?» Da dekket de over Hamans ansikt.
9Så sa Harbona, en av eunukkene som var til stede for kongen: «Se, gallgen som Haman reiste for Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham på den.»
10Så hengte de Haman på den galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av signetringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Ester svarte: 'Hvis det synes kongen godt, la kongen og Haman komme i dag til festen jeg har forberedt for ham.'
5Kongen sa: 'Skynd dere å hente Haman, slik at vi kan gjøre som Ester har sagt.' Så kom kongen og Haman til festen som Ester hadde tilberedt.
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle mitt ønske, la kongen og Haman komme til festen som jeg vil tilberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.'
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær kledd i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Borgen Susan jublet og var glad.
7Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»
4For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg over alle provinsene, fordi mannen Mordekai ble stadig større.
6Hatak gikk ut til Mordekai på byens torg foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om pengesummen Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å få jødene utryddet.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem.
25Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
10Kongen tok da sin signetring fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
13Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
21I de dager da Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker som voktet inngangen, sinte og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
19Da jomfruene for annen gang ble samlet, satt Mordekai i kongens port.
1Kongen og Haman kom for å drikke med dronning Ester.
1Det skjedde på den tredje dagen at Ester, kledd i kongelige klær, sto i den indre forgården til kongens hus, rett foran kongens hus, mens kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige hus, vendt mot inngangen til huset.
11Hver dag vandret Mordekai foran forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan Ester hadde det og hvordan de behandlet henne.
3Mordekai, jøden, var andre i rang etter kong Ahasverus. Han var stor blant jødene og ble anerkjent av flertallet av sine brødre. Han arbeidet til sitt folks beste og talte fred for hele sin slekt.