Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter skal han la dere gå herfra. Når han endelig slipper dere, skal han jage dere bort herfra fullstendig.

Tal nå til folket, så hver mann ber sin nabo og hver kvinne sin nabokvinne om gjenstander av sølv og gull.»

Herren lot folket finne velvilje hos egypterne. Moses var også meget høyt aktet i Egypt, både av faraos tjenere og av folket.

Moses sa: «Så sier Herren: Ved midnattstid skal jeg gå gjennom Egypt.

Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til førstefødte av slavekvinnen som står bak kvernen, og alt førstefødt av buskapen.

Det skal bli et veldig skrik over hele Egypt, et skrik som aldri har vært og aldri mer skal bli.

Men mot Israels barn skal ikke en hund engang gløfse, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.

Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå, du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg gå.» Moses gikk ut fra farao i stor vrede.

Herren sa til Moses: «Farao skal ikke lytte til dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.»

Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå ut av sitt land.