2 Mosebok 14:15
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.»
Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal fortsette å dra.'
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Tal til Israels barn, at de skal gå fremover:
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra fremover.
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.'
Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Then the LORD said to Moses, “Why are you crying out to me? Tell the Israelites to move forward.
Og Herren sagde til Mose: Hvi vil du raabe til mig? siig til Israels Børn, at de skulle drage frem.
And the LORD said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward:
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
And the LORD said to Moses, Why do you cry to me? speak to the children of Israel, that they go forward:
And the LORD said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward:
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal gå videre.
Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.»
Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Gi israelittene ordre om å gå fremover.»
The Lorde sayde vnto Moses: wherfore criest thou vnto me? speake vnto the childern of Israel that they goo forwarde.
The LORDE sayde vnto Moses: Wherfore criest thou vnto me? Speake vnto ye children of Israel, yt they go forwarde.
And the Lord sayd vnto Moses, Wherefore cryest thou vnto me? speake vnto the children of Israel that they go forward:
And the Lorde sayde vnto Moyses: Wherfore cryest thou vnto me? speake vnto the children of Israel that they go forwarde.
¶ And the LORD said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward:
Yahweh said to Moses, "Why do you cry to me? Speak to the children of Israel, that they go forward.
And Jehovah saith unto Moses, `What? thou criest unto Me -- speak unto the sons of Israel, and they journey;
And Jehovah said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward.
And Jehovah said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward.
And the Lord said to Moses, Why are you crying out to me? give the children of Israel the order to go forward.
Yahweh said to Moses, "Why do you cry to me? Speak to the children of Israel, that they go forward.
The LORD said to Moses,“Why do you cry out to me? Tell the Israelites to move on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Løft staven din og rekk hånden ut over havet, og del det, så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.'
1Herren talte til Moses og sa:
2Si til Israels barn at de skal snu tilbake og slå leir foran Pihahirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Baal-Safon. Dere skal slå leir ved havet.
9Moses talte så til israelittene, men de hørte ikke på Moses på grunn av sin maktesløshet og det harde arbeidet.
10Og Herren talte til Moses og sa:
11«Gå og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av hans land.»
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
13Men Moses sa til folket: 'Vær ikke redde! Stå fast, og se Herrens frelse som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.'
14Herren skal stride for dere, mens dere skal være stille.
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt klageropene fra Israels barn som de klager mot meg.
4Moses ropte til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de stener meg!'
5Herren sa til Moses: 'Gå foran folket og ta med deg noen av Israels eldste. Ta i hånden din staven som du slo Nilen med, og gå.'
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.
11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de hadde vanskeligheter med å kjøre. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26Herren sa til Moses: 'Rekk hånden ut over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
15Moses talte til Herren og sa:
11Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
41Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
1Og Herren talte til Moses og sa:
7Herren talte til Moses og sa:
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake hele natten med en sterk østavind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt,
22og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem befaling angående israelittene og farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
20Herren gjorde som han hadde sagt, og store fluesvermer kom inn i Faraos hus, hans tjeneres hus og hele Egyptens land. Landet ble ødelagt av fluesvermene.'
1Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, kanalene og dammene, og få froskene til å stige opp over hele Egyptens land.'
17Og Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Da klandret folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke!' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
1Og Herren talte til Moses og sa:
19For hesten til Farao og hans vognkjørere dro Herrens vann tilbake over dem, men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
10Så kom nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypten.
11Moses sa til Gud: ”Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypten?”
1Og Herren talte til Moses og sa:
16Herren talte til Moses og sa:
15Da kom Israels barns oppsynsmenn og ropte til farao og sa: 'Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?'
1Og Herren talte til Moses og sa:
40Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.
1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hesten og dens rytter har han kastet i havet.