Folket søker råd fra Jeremía

1

Alle hærførerne, Johanán, sønn av Karéach, Jezanjá, sønn av Hošajá, og hele folket, fra den minste til den største, gikk da til profeten Jeremía.

2

De sa til Jeremía, profeten: 'La våre bønner komme for ditt ansikt, og be for oss til Herren, din Gud, for hele denne resten av folket. For vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine øyne nå ser oss.'

3

La Herren, din Gud, fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'

Jeremía lover å videreformidle Guds ord

4

Jeremía, profeten, svarte dem: 'Jeg hører dere. Jeg skal be til Herren, deres Gud, slik dere har sagt, og jeg skal fortelle dere alt Herren svarer, uten å holde noe tilbake.'

5

De sa til Jeremía: 'Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss hvis vi ikke gjør alt det Herren, din Gud, sender deg til å si til oss.'

6

Enten det er godt eller ondt, vil vi adlyde Herren, vår Guds røst, til hvem vi sender deg, for at det må gå oss vel når vi adlyder Herren, vår Guds røst.'

Jeremía mottar og formidler Guds svar

7

Så, etter ti dager kom Herrens ord til Jeremía.

8

Jeremía kalte på Johanán, sønn av Karéach, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, fra minste til største,

9

Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønner for ham:'

Guds løfte om beskyttelse og velsignelse

10

Hvis dere blir værende i dette landet, skal jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, plante dere og ikke rykke dere opp. For jeg angrer på den ulykke jeg har brakt over dere.'

11

Vær ikke redde for Babels konge, som dere nå frykter. Vær ikke redde for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å frelse dere og fri dere ut av hans hånd.'

12

Jeg vil gi dere nåde, så han vil vise barmhjertighet mot dere og la dere vende tilbake til deres eget land.'

Advarsel mot å dra til Egypt

13

Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,

14

og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'

Konsekvensene av å dra til Egypt

15

da hør Herrens ord, resten av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere er bestemt på å dra til Egypt og bosette dere der,

16

så skal sverdet dere frykter innhente dere der i Egypt, og hungersnøden dere er redde for, skal følge etter dere til Egypt, og der skal dere dø.'

17

Alle som er bestemt på å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen av dem skal overleve eller slippe unna den ulykke jeg lar komme over dem.'

Guds vrede over ulydighet

18

For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min vrede utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, til skrekk, til en forbannelse og til vanære, og dere skal aldri mer se dette stedet.'

19

Herren har talt til dere, resten av Juda: Gå ikke til Egypt! Vær sikre på at jeg i dag har advart dere.

Advarsel mot egenrådighet

20

Dere har selv forført dere, for dere sendte meg til Herren, deres Gud, og sa: 'Be for oss til Herren, vår Gud, og alt det Herren, vår Gud, sier, så vil vi gjøre det.'

21

Jeg har i dag kunngjort dette for dere, men dere har ikke adlydt Herren, deres Gud, i noe av det han har sendt meg for å si til dere.

22

Nå må dere vite for sikkert at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.'