Da muren var ferdigbygget og jeg hadde satt opp portene, ble vokterene, sangerne og levittene utnevnt.

Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.

Jeg sa til dem at portene i Jerusalem ikke skulle åpnes før solen var varm, og mens portvaktene fortsatt sto på vakt, skulle de stenge og låse dørene. Jeg satte også noen av Jerusalems innbyggere som vakter, hver på sin vaktpost og hver foran sitt eget hus.

Byen var romslig og stor, men folket var få og husene var ennå ikke bygget.

Gud la i mitt hjerte å samle lederne, stormennene og folket for å registrere dem etter slekt. Da fant jeg en slektsbok over dem som først var kommet tilbake og det sto skrevet i den:

Dette er de folkene fra landsdelen som dro opp fra fangenskapet til dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til eksil, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.

De som kom med Serubabel, var Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Dette er antallet av Israels folk:

Sønner av Parosj, to tusen et hundre og syttito.

Sønner av Sjefatja, tre hundre og syttito.

Sønner av Arah, seks hundre og femtito.

Sønner av Pahat-Moab, for sønnene til Jeshua og Joab, to tusen åtte hundre og atten.

Sønner av Elam, et tusen to hundre og femtifire.

Sønner av Zattu, åtte hundre og førtifem.

Sønner av Zakkai, syv hundre og seksti.

Sønner av Binnui, seks hundre og førtisju.

Sønner av Bebai, seks hundre og tyve.

Sønner av Azgad, to tusen tre hundre og to og tyve.

Sønner av Adonikam, seks hundre og seksti og syv.

Sønner av Bigvai, to tusen og sekstisju.

Sønner av Adin, seks hundre og femtifem.

Sønner av Ater, av Hizkia, nitti og åtte.

Sønner av Hashum, tre hundre og tjueto.

Sønner av Bezai, tre hundre og tju fire.

Sønner av Harif, et hundre og tolv.

Sønner av Gibeon, nitti og fem.

Folk fra Betlehem og Netofa, et hundre og åtte og åtti.

Menn av Anatot, et hundre og åtte og tyve.

Menn av Bet-Azmavet, førtito.

Menn av Kirjat-Jearim, Kefira og Be'erot, syv hundre og trettitre.

Menn av Rama og Gibea, seks hundre og en og tyve.

Menn av Mikmas, et hundre og to og tyve.

Menn av Betel og Ai, et hundre og tre og tyve.

Menn av Nebo, en annen, femti og to.

Sønner av en annen Elam, et tusen to hundre og femtifire.

Sønner av Harim, tre hundre og tyve.

Sønner av Jeriko, tre hundre og førtifem.

Sønner av Lod, Hadid og Ono, syv hundre og en og tyve.

Sønner av Senaa, tre tusen ni hundre og trett i.

Prestene: sønner av Jedaja, av Jeshuas hus, ni hundre og tre og sytti.

Sønner av Immer, et tusen femti og to.

Sønner av Pashur, et tusen to hundre og fyrti og syv.

Sønner av Harim, et tusen og syv og syv.

Levittene: sønner av Jeshua og Kadmiel, av Hodevas etterkommere, sytti og fire.

Sangerne: sønner av Asaf, et hundre og åtte og ført i.

Portvaktene: sønner av Sjallum, sønner av Ater, sønner av Talmon, sønner av Akkub, sønner av Hatita, sønner av Sjobai, et hundre og åtte og tretti.

Templets tjenere: sønner av Tziha, sønner av Hasufa, sønner av Tabaot,

sønner av Keros, sønner av Sia, sønner av Padon,

sønner av Lebana, sønner av Hagaba, sønner av Salmai,

sønner av Hanan, sønner av Giddel, sønner av Gahar,

sønner av Reaja, sønner av Retzin, sønner av Nekoda,

sønner av Gazzam, sønner av Uzza, sønner av Paseah.

sønner av Besai, sønner av Meunim, sønner av Neifisefsim,

sønner av Bakbuk, sønner av Hakufa, sønner av Harhur,

sønner av Bazlith, sønner av Mehida, sønner av Harsha,

sønner av Barkos, sønner av Sisera, sønner av Tamah,

sønner av Netzia, sønner av Hatifa.

Sønnene av Salomos tjenere: sønner av Sotai, sønner av Soferet, sønner av Perida,

sønner av Jaala, sønner av Darkon, sønner av Giddel,

sønner av Sefatja, sønner av Hattil, sønner av Pokeret-Hatzebaim, sønner av Amon.

Alle templets tjenere og sønnene av Salomos tjenere var til sammen tre hundre og nitti og to.

Også disse dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsha, Kerub, Addon og Immer, men de kunne ikke vise sin fars hus eller sitt slektskap, om de var av Israel:

sønner av Delaja, sønner av Tobija, sønner av Nekoda, seks hundre og førtito.

Av prestene: sønner av Hobaja, sønner av Hakkos, sønner av Barsillai, som tok seg en hustru av døtrene til Barsillai, gileaditten, og ble kalt ved deres navn.

Disse lette etter sitt opptegnede slektskap, men fant det ikke. Derfor ble de utelukket fra prestetjenesten.

Guvernøren befalte dem at de ikke skulle ete av det høyhellige før en prest oppstod med Urim og Tummim.

Hele forsamlingen var sammenlagt førtitotusen tre hundre og seksti,

foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og sytti og syv. De hadde to hundre og førtifem sangere og sangerinner.

Deres hester var syv hundre og seks og tretti, deres muldyr to hundre og førtifem,

deres kameler fire hundre og trettifem, deres esler seks tusen syv hundre og tju.

En del av folkets ledere gav bidra til arbeidet. Guvernøren gav til skattkammeret et tusen dariker i gull, femti boller og fem hundre og tretti prestekjorter.

Noen av lederne for familiene gav til skatter til arbeidet: tjue tusen dariker i gull og to tusen, to hundre minae i sølv.

Det som resten av folket gav, var tjue tusen dariker i gull, to tusen minae i sølv, og seksti og syv prestekjorter.

Prestene, levittene, portvaktene, sangerne, noen av folket, templets tjenere, og hele Israel bosatte seg i sine byer. Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer.