4 Mosebok 16:4
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
When Moses heard this, he fell face down.
Der Mose det hørte, da faldt han paa sit Ansigt.
And when Moses heard it, he fell upon his face:
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt:
And when Moses heard it, he fell upon his face.
And when Moses heard it, he fell upon his face:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt;
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden.
When Moses herde it he fell apon his face
Whan Moses herde yt, he fell vpo his face,
But when Moses heard it, hee fell vpon his face,
And when Moyses hearde it, he fell vpon his face,
And when Moses heard [it], he fell upon his face:
When Moses heard it, he fell on his face:
And Moses heareth, and falleth on his face,
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And Moses, hearing this, went down on his face;
When Moses heard it, he fell on his face:
When Moses heard it he fell down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
6Moses og Aron forlot menigheten og gikk til inngangen til møteteltet. De falt på sitt ansikt, og Herrens herlighet viste seg for dem.
7Herren talte til Moses og sa:
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron:
21'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.'
22Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?'
23Herren talte til Moses:
8Moses sa til Korah: 'Hør, Levitter!'
16Moses sa til Korah: 'Du og hele din flokk skal være foran Herren i morgen, du og de, og Aron også.'
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Nå er det nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen. Herren er midt iblant dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?'
8Moses skyndte seg å bøye seg til jorden og tilbe.
29Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansiktshud strålte, og de ble redde for å komme nær ham.
31Men Moses ropte til dem, og Aron og alle menighetens ledere kom tilbake til ham, og Moses talte til dem.
15Moses talte til Herren og sa:
9Moses sa til Aron: ‘Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.’
21Herren talte til Moses og sa:
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, for at de ikke skal trenge seg frem til Herren for å se, slik at mange av dem omkommer.
25Så gikk Moses ned til folket og sa det til dem.
11Herren talte til Moses og sa:
33Da Moses hadde talt ferdig med dem, la han et slør over ansiktet.
34Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han sløret av til han kom ut igjen. Når han kom ut, talte han til Israels barn om hva han var blitt befalt.
35Israels barn så da på Moses' ansikt at huden på hans ansikt strålte. Så la Moses igjen sløret over ansiktet til han gikk inn for å tale med Herren.
10Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: ”Moses! Moses!” Han svarte: ”Her er jeg.”
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
25Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldstefulgte ham.
3Men mannen Moses var svært ydmyk, mer enn alle mennesker på jordens overflate. (Sela)
7Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste og la frem for dem alle disse ordene som Herren hadde pålagt ham.
5Han sa til Korah og hele hans flokk: 'I morgen skal Herren kunngjøre hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han vil la komme nær til seg. Den som Herren velger, skal få komme nær til ham.'
13Herren talte til Moses og sa:
3Moses sa til Aron: «Dette er det som Herren nevnte da han sa: ‘På dem som kommer nær meg, vil jeg helliges; og for hele folkets åsyn vil jeg bli æret.’» Og Aron var stille.
11Herren talte til Moses og sa:
2Moses alene skal tre frem for Herren, de andre skal ikke tre frem, og folket skal ikke stige opp sammen med ham.
29Moses og Aron gikk og samlet alle de eldste av Israels barn.
16Herren talte til Moses og sa: