Sorg ved Babylons elver
1
Ved Babylons elver der satt vi og gråt da vi minnes Sion.
2
På piletrærne der hengte vi opp våre harper.
Et uhørt krav om sang i fangenskap
3
For der ba våre bortførere oss om sanger, og våre plagerne ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!'
4
Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
Løfte om troskap til Jerusalem
5
Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.
6
La min tunge feste seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
Lengsel etter rettferdighet og hevn
7
Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'
8
Babylons datter, du er ødelagt, salig er han som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.
9
Salig er han som griper dine små barn og knuser dem mot klippen.