En salme. En sang ved innvielsen av huset. Av David.

Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender fryde seg over meg.

Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket; du holdt meg i live, så jeg ikke gikk ned i graven.

Lovsyng Herren, dere hans trofaste, og pris hans hellige navn.

For et øyeblikk varer hans vrede, men hele livet varer hans gunst; om kvelden er det gråt som gjester, men om morgenen er det jubel.

Jeg sa i min trygghet: Jeg skal aldri vakle.

Herre, i din nåde la du på mitt fjell styrke; når du skjulte ditt ansikt, ble jeg slått med skrekk.

Til deg, Herre, roper jeg, og til Herren trygler jeg.

Hva gagne meg hvis jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg? Vil det forkynne din trofasthet?

Hør, Herre, og vær nådig mot meg! Herre, vær min hjelper!

Du har vendt min sorg til dans for meg; du har tatt av meg sekkestrien og kledd meg med glede,

for at min ære skal lovsynge deg og ikke tie. Herre, min Gud, jeg vil takke deg for evig.