På den tredje dagen etter at David og hans menn kom til Siklag, hadde amalekittene angrepet Negev og Siklag. De hadde slått Siklag og brent byen med ild.

De hadde tatt kvinnene og alle som var der til fange, både små og store. Ingen ble drept, men de ble ført bort, og amalekittene dro sin vei.

Da David og hans menn kom til byen, så de at den var brent med ild, og at deres kvinner, sønner og døtre var bortført.

David og folket som var med ham, tok til å gråte høyt, helt til de ikke hadde mer styrke til å gråte.

Davids to koner var også blitt bortført, Ahinoam fra Jisreel og Abigaïl, kona til Nabal fra Karmel.

David var meget fortvilet, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

David sa til presten Abiatar, sønnen til Akimelek: "Bring hit efoden til meg." Abiatar brakte da efoden til David.

David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."

David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham. Da de kom til Besorbekken, ble de som var for slitne, igjen der.

David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn, mens to hundre menn, som var for utslitt til å krysse Besorbekken, ble igjen.

De fant en egyptisk mann på marken og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.

De ga ham også et stykke presset fiken og to drueklaser. Da han hadde spist, vendte hans ånd tilbake, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.

David spurte ham: "Hvem tilhører du, og hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg er en ungdom fra Egypt, tjener for en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.

Vi hadde angrepet Negev tilhørende kreterne, området til Juda og Negev tilhørende Kaleb, og vi brente Siklag med ild.

David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."

Han ledet dem ned, og se, de var spredt omkring på hele området, og de spiste, drakk og festet over den store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Juda.

David slo dem fra skumringen og helt til kvelden neste dag, og ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kameler og flyktet.

David berget alt det amalekittene hadde tatt, også sine to koner.

Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, eller tyvegodset, alt som var blitt tatt fra dem. David brakte alt tilbake.

David tok alt småfeet og storfeet, og de drev dem foran den øvrige buskapen og sa: "Dette er Davids bytte."

Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utslitt til å følge ham og som var blitt etterlatt ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham. David gikk frem til folket og hilste på dem.

Men alle de onde og verdiløse menn blant dem som hadde vært med David, sa: "Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, bortsett fra hver manns kone og barn, og la dem dra sin vei."

David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.

Hvem kan være enig med dere i dette? De som ble igjen ved utstyret, skal ha like stor del som de som dro til slaget. De skal dele likt."

Fra den dagen og fremover gjorde han det til en lov og en forskrift for Israel, som varer den dag i dag.

Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til Judas eldste, hans venner, og sa: "Her er en gave til dere fra Herrens fienders bytte."

Dette gjorde han til dem i Betel, til dem i søndre Ramot, og til dem i Jattir.

Til dem i Aroer, til dem i Sifmot, og til dem i Eshtemoa.

Til dem i Rakhal, til dem i jerahmeelittenes byer, og til dem i kenittenes byer.

Til dem i Horma, til dem i Bor-Asjan, og til dem i Atak.

Til dem i Hebron, og til alle stedene hvor David og hans menn pleide å færdes.