2 Krønikebok 25:19
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Det var han som slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og tok byen Sela i krigen, og kalte den Joktheel, et navn som brukes til denne dag.
8Så sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, konge over Israel, og sa: La oss møtes ansikt til ansikt.
9Da sendte Joasj, Israels konge, dette svaret til Amasja, kongen av Juda: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone! Men et villdyr på Libanon kom og trampet ned tornebusken.
10Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
11Men Amasja ville ikke lytte. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj i Juda.
20Men Amasja hørte ikke på rådet, for dette var fra Gud, som ville overgi dem til fienden på grunn av at de hadde søkt Edoms guder.
21Joas, Israels konge, dro opp, og han og Amasja, Juda konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
22Juda ble slått av Israel, og de flyktet til sine hjem.
23Joas, Israels konge, tok Amasja, Juda konge, sønn av Joas, sønn av Jeohahas, til fange ved Bet-Sjemesj og førte ham til Jerusalem. Han rev en del av Jerusalems mur, fra Efraim-porten til hjørneporten, fire hundre alen.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg på Judas hus og syndet mot dem i sitt hat,
13derfor sier Herren Gud: Jeg rekker ut min hånd mot Edom, og jeg skal utrydde både mennesker og dyr der. Jeg gjør landet øde fra Teman til Dedan, som skal falle for sverdet.
14Min hevn skal jeg legge på Edom gjennom mitt folk Israel. De skal handle med Edom etter min vrede og harme. Og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
15Herren ble meget vred på Amasja og sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor søker du disse folks guder, som ikke engang klarte å frelse sitt eget folk fra din hånd?"
16Da profeten talte til ham, sa Amasja: "Har vi satt deg til kongens rådgiver? Stopp, ellers vil du bli slått." Profeten sluttet da, men sa: "Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
17Amasja, kongen av Juda, rådslå seg og sendte budbringer til Joas, sønn av Jehoahas, sønn av Jehu, Israels konge, og utfordret ham til kamp.
18Joas, Israels konge, sendte dette svaret til Amasja, Juda konge: "Tornen i Libanon sendte bud til sederen i Libanon og ba: 'Gi din datter til min sønn som hustru!’ Men et villdyr som var i Libanon, fór forbi og tråkket tornen ned.
8Gå heller alene og vis styrke i krigen, ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt til både å hjelpe og å la snuble.
9Amasja spurte Guds mann: "Hva skal vi gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels styrker?" Guds mannen svarte: "Herren kan gi deg mye mer enn dette."
10Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.
16Din frykt skal forføre deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippekløftene, holder deg høyt oppe. Om du hever ditt rede så høyt som ørnen, skal jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
17Edom skal bli til en skrekk, alle som går forbi skal bli forferdet og fløyte av hån på grunn av alle hennes sår.
11Den dagen du sto på motsatt side, den dagen fremmede førte bort hans rikdom og fremmede gikk inn i portene hans og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
12Se ikke skade med glede på din brors dag, hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og voks ikke stort din munn på trengselens dag.
13Gå ikke inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag, se heller ikke på det de lider på deres ulykkes dag, og grip ikke deres rikdom på deres ulykkes dag.
14Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
17Edomittene hadde igjen kommet og slått Juda og tatt fanger.
13De som var i den styrken som Amasja hadde sendt tilbake, plyndret byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen mennesker og tok stort bytte.
4Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er svært foraktet.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
6For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg av hele ditt hjerte over Israels land,
7Alle dine allierte drev deg til grensen; de som var i fred med deg, bedrager deg og beseirer deg; de som spiser ditt brød, legger en snare for deg, men det er ingen innsikt i ham.
8Vil jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de vise fra Edom og forstanden fra Esaus fjell?
9Dine krigere, Teman, skal bli skremt, så hver mann på Esaus fjell skal bli utslettet ved drap.
10Du har rådet til skam for ditt hus ved å hugge av mange folk, og du har syndet mot din egen sjel.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se'ir har sagt: 'Se, Judas hus er som alle andre folkeslag,'
18Men Edom svarte ham: «Du skal ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd.»
10Og nå tenker dere å tvinge Judas og Jerusalems barn til å bli treller og trellkvinner for dere. Har dere ikke også skyld mot Herren deres Gud?
11Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja fire, vil jeg ikke holde det tilbake. Fordi han forfulgte sin bror med sverdet, undertrykte sin barmhjertighet, beholdt sin vrede for alltid og holdt sin harme i evighet.
4Når Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', da sier Herren over hærskarene: 'De kan bygge opp, men jeg vil rive ned. De skal kalles det ugudelige landet, og folket som Herren er vred på for alltid.'
21Edom, Moab, og Ammonittenes barn,
19Hvorfor lød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
11«Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, hvordan de har tilintetgjort dem. Hvordan kan da du bli frelst?»
3Si til Ammons barn: Hør Herrens ord, sier Herren Gud. Fordi du har sagt: 'Ha-ha!' om min helligdom, som er vanhelliget, og om Israels land, som er ødelagt, og om Judas hus, som har gått i eksil,
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
23«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
21Han sendte bud til ham og sa: "Hva har du med meg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg kjemper med. Gud har befalt meg å skynde meg. Slutt å motsette deg Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg."
13men har fulgt Israels kongers veier og drevet avgudsdyrkelse, slik Akabs hus gjorde, har du fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor. Og også drept dine brødre, din fars hus, bedre menn enn deg selv.
15Da David var i Edom og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne etter å ha drept alle menn i Edom,