2 Kongebok 5:15
Så vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og han kom og stod fremfor ham og sa: "Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
Så vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og han kom og stod fremfor ham og sa: "Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
Han vendte tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han gikk inn, sto fram for ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener."
Han kom tilbake til Guds mann med hele følget sitt, gikk inn, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener.
Da vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt, stanset foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, unntatt i Israel. Så vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
Han vendte tilbake til Guds mann med hele sin følge, gikk inn, sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Nå, vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
Og han vendte tilbake til Guds mann, han og hele sin følge, og kom og stod foran ham; og han sa: «Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele jorden uten i Israel; vær derfor så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
Han vendte tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden unntatt i Israel. Vennligst ta imot en gave fra din tjener."
Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
Så vendte han tilbake til Guds mann sammen med hele sitt følge og sto foran ham. Han sa: 'Se, nå vet jeg at det bare finnes en Gud på jorden – og han er i Israel. Derfor, ta imot en velsignelse fra din tjener.'
Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
Da vendte han tilbake til Guds mann, han og hele følget hans. Han kom og stilte seg framfor Elisja og sa: Nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, utenom i Israel. Så vær så snill å ta imot en gave fra din tjener.
Then Naaman and all his entourage returned to the man of God. They stood before him, and Naaman said, 'Now I know that there is no God in all the earth except in Israel. Please accept a gift from your servant.'
Da vendte han tilbake til Guds mann, han og hele følget hans. Han gikk inn, stilte seg fram for ham og sa: 'Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bare i Israel. Så vær nå vennlig å ta imot en gave fra din tjener.'
Og han vendte om til den Guds Mand igjen, han og hans ganske Hær, og han kom og stod for hans Ansigt og sagde: Kjære, see, jeg veed, at der er ikke en Gud paa al Jorden uden i Israel; og nu Kjære, tag en Velsignelse af din Tjener.
And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a blessing of thy servant.
Så vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Så ta imot en gave fra din tjener."
And he returned to the man of God, he and all his entourage, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, please, take a blessing from your servant.
And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a blessing of thy servant.
Han vendte tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod framfor ham og sa: «Se nå, jeg vet at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor nå imot en gave fra din tjener.»
Deretter vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og kom inn og sto foran ham og sa: 'Se nå, jeg vet at det ikke finnes noen Gud på hele jorden unntatt i Israel. Ta nå en gave fra din tjener.'
Han vendte tilbake til Guds mann, han og hans følge, stod foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.»
Deretter vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, gikk frem for ham og sa: Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, bare i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.
And he turned agayne to ye man of God with all his armye. And whan he came in, he stode before him, and sayde: Beholde, I knowe that in all londes there is no God, but in Israel. Take now therfore this blessynge I praye the of thy seruaunt.
And hee turned againe to the man of God, hee, and all his companie, and came and stood before him, and sayd, Behold, now I knowe that there is no God in all the world, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a reward of thy seruant.
And he turned againe to the man of God, he and al his company, and stoode before him, and saide: Behold, I know nowe that there is no God in all the worlde, but in Israel: Now therfore I pray thee take a blessing of thy seruaunt?
¶ And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that [there is] no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a blessing of thy servant.
He returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him; and he said, See now, I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, please take a present from your servant.
And he turneth back unto the man of God, he and all his camp, and cometh in, and standeth before him, and saith, `Lo, I pray thee, I have known that there is not a God in all the earth except in Israel; and now, take, I pray thee, a blessing from thy servant.'
And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him; and he said, Behold now, I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a present of thy servant.
And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him; and he said, Behold now, I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a present of thy servant.
Then he went back to the man of God, with all his train, and, taking his place before him, said, Now I am certain that there is no God in all the earth, but only in Israel: now then, take an offering from me.
He returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him; and he said, "See now, I know that there is no God in all the earth, but in Israel. Now therefore, please take a gift from your servant."
He and his entire entourage returned to the prophet. Naaman came and stood before him. He said,“For sure I know that there is no God in all the earth except in Israel! Now, please accept a gift from your servant.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da kunne han blitt kvitt sin spedalskhet."
4Naaman dro og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt."
5Kongen av Aram sa: "Dra nå, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel." Så dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti sett klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel, og der stod det: "Når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt Naaman, min tjener, til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
7Da kongen av Israel leste brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Se hvordan han prøver å provosere meg!"
8Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
9Naaman kom da med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbringer ut til ham med beskjed om å dra og vaske seg sju ganger i Jordan-elven, så ville hans hud bli frisk og han ville bli ren.
11Men Naaman ble sint og dro bort. "Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Gud, vifte med hånden over stedet og fjerne sykdommen."
12"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels vannstrømmer? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
13Men hans tjenere kom nær og talte til ham og sa: "Herre, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: 'Vask deg og bli ren'?"
14Så han dro ned og dyppet seg i Jordan-elven sju ganger, slik Guds mann hadde sagt, og hans hud ble gjenopprettet som huden til en ung gutt, og han ble ren.
16Men han svarte: "Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om han tryglet ham, ville han ikke.
17Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la meg få ta med jord så mye to muldyr kan bære, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slakteoffer til andre guder enn Herren."
18Men måtte Herren tilgi din tjener i denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe, og han lener seg på min hånd, og jeg også må bøye meg der i Rimmons tempel, må Herren tilgi din tjener i denne ene tingen."
19Elisja sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et stykke på vei.
20Men Gehazi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: "Min herre har spart Naaman, arameeren, ved ikke å ta imot det han har bragt. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham."
21Så Gehazi løp etter Naaman. Når Naaman så noen løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt i orden?"
6Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
7Kongen sa til gudsmannen: 'Kom med meg hjem og få litt mat, så skal jeg gi deg en gave.'
28Guds mann kom til Israels konge og sa: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
7Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, lå syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
8Kongen sa til Hazael: 'Ta med en gave og gå for å møte Guds mann. Spør Herren gjennom ham om jeg vil bli frisk av denne sykdommen.'
9Hazael gikk for å møte ham og tok med en gave, de beste tingene fra Damaskus, lastet på førti kameler. Da han kom, sto han foran Elisja og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk av denne sykdommen?'
10Elisja svarte: 'Gå og si til ham:
5Da budbærerne kom tilbake til ham, spurte han dem: 'Hvorfor er dere kommet tilbake?'
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: 'Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender ut folk for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' '
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
1Naaman, øverstkommanderende over Arams hær, var en stor mann hos sin herre og høyt ansett, for gjennom ham hadde Herren gitt seirer til Aram. Men denne mannen, en dyktig kriger, var spedalsk.
36Da minofferofferet skulle ofres, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan se at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.
16Og han sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke finnes en Gud i Israel til å spørre hans ord, derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
25Når han kom inn til sin herre, spurte Elisja ham: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Men Elisja sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er dette en tid for å ta imot penger eller klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
9Han sa til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt det du først sendte og ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
14Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'
7Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
9Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
31Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
14Han dro etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
10Så sant Herren din Gud lever, det er ingen nasjon eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å finne deg. Når de sa: Han er ikke her, fikk han kongedømmet og folket til å sverge at de ikke hadde funnet deg.
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
14Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden, som holder pakten og nåden mot dine tjenere som vandrer framfor deg av hele sitt hjerte.
24Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
31Hans tjenere sa til ham: «Vi har hørt at Israels konger er nådige konger. La oss ta sekker på våre hofter og tau på våre hoder, så kan vi kanskje be om nåde overfor Israels konge, så han kan spare ditt liv.»
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Gå opp og møt kongens budbærere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron?