Folket etterlyser en ny leder

1

Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.'

2

Aron svarte dem: 'Ta gullringene som er i ørene på konene, sønnene og døtrene deres, og bring dem hit til meg.'

Aron lager gullkalven

3

Så tok folket av seg de gylne ringene som de hadde i ørene, og ga dem til Aron.

4

Han tok dem imot fra deres hender, formet dem med en gravverktøy, og laget en støpt kalv. Da sa de: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'

5

Da Aron så det, bygde han et alter foran den og ropte ut: 'I morgen skal det være en høytid for Herren.'

6

Dagen etter sto de tidlig opp, brakte fram brennoffer og fredsoffer, og folket satte seg for å spise og drikke, og de reiste seg opp for å more seg.

Herrens vrede over folket

7

Herren sa til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.'

8

De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'

9

Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.'

10

La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'

Moses' forbønn for folket

11

Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'

12

Hvorfor skal egypterne si:

13

Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget til med deg selv og lovet: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere så tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi deres etterkommere, så de kan eie det for alltid.'

14

Og Herren angret på det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.

Moses og Josva hører lyder fra leiren

15

Moses vendte om og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdets to tavler i sine hender, tavler skrevet på begge sider, både foran og bak.

16

Tavlene var Guds eget verk, og skriften var Guds egen, inngravert på tavlene.

17

Da Josva hørte larmet fra folket som brøt ut i jubel, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'

18

Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier, og heller ikke lyden av nederlag, men lyden av sang som jeg hører.'

Moses ankommer leiren og knuser platene

19

Da Moses nærmet seg leiren og så kalven og dansene, flammet hans vrede opp. Han kastet tavlene fra seg og knuste dem ved foten av fjellet.

20

Så tok han kalven som de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det på vannet og lot Israels barn drikke det.

Moses konfronterer Aron

21

Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort mot deg at du har ført en så stor synd over dem?'

22

Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt.

23

De sa til meg: 'Lag oss en gud som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.'

24

Jeg sa derfor til dem: 'De som har gull, ta det av,' og de ga det til meg. Jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven.'

Moses strammer inn disiplinen

25

Da Moses så at folket hadde blitt uhemmet, for Aron hadde latt dem bli uhemmet og til skam blant deres fiender,

26

sto han ved inngangen til leiren og ropte: 'Hvem er på Herrens side? Kom til meg!' Og alle levs sønner samlet seg om ham.

27

Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Ta hvert sitt sverd, gå fram og tilbake gjennom leiren fra port til port, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin nærstående.'

28

Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt omkring tre tusen mann av folket.

29

Moses sa: 'I dag har dere helliget dere selv til Herren, hver med sitt eget liv, mot sin sønn og mot sin bror, slik at han kunne gi dere en velsignelse denne dagen.'

Moses søker soning for folkets synd

30

Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'

31

Moses vendte tilbake til Herren og sa: 'Å, dette folket har syndet en stor synd ved å lage seg en gud av gull.'

32

Men tilgi nå deres synd – hvis ikke, stryk meg ut av den boken du har skrevet.'

33

Herren svarte Moses: 'Den som har syndet mot meg, ham vil jeg slette av min bok.'

34

Gå nå, led folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg, men på den dagen jeg gjengjelder, vil jeg også gjengjelde dem for deres synd.'

35

Herren slo folket fordi de hadde laget kalven som Aron hadde laget.