Josef klarte ikke lenger å holde følelsene tilbake for de som sto rundt ham, og ropte: "Få alle andre ut herfra!" Ingen andre var til stede da Josef avslørte seg for brødrene sine.

Josef brast i gråt så høyt at egypterne hørte det, og nyheten nådde faraos hus.

Josef sa til brødrene sine: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Men brødrene kunne ikke svare, for de ble skrekkslagne av å stå foran ham.

Da sa Josef til dem: "Kom nærmere meg, vær så snill." Og de nærmet seg. Han sa: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.

Men nå, vær ikke bedrøvet eller sinn på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.

Det har vært to år med hungersnød i landet, og det er fortsatt fem år igjen uten pløying og høsting.

Gud sendte meg foran dere for å sikre dere en rest på jorden og for å redde livene deres gjennom en stor redning.

Så det er ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en rådgiver for farao, herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.

Skynd dere og dra opp til faren min, fortell ham: 'Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å nøle.

Du skal bo i landet Goshen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, ditt småfe og storfe og alt du eier.

Jeg skal forsørge deg der, for det vil være fem år til med hungersnød. Ellers vil du og din husstand og alt du eier bli utarmet.'"

Dere kan selv se, og broren min Benjamin kan se, at det er jeg som taler til dere.

Fortell faren min om all min ære i Egypt og alt dere har sett, og skynd dere å hente faren min hit."

Så kastet han seg rundt halsen på broren Benjamin og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.

Josef kysset alle brødrene sine og gråt mens han omfavnet dem. Etter dette snakket brødrene med ham.

Nyheten om at Josefs brødre hadde kommet, nådde faraos hus, og det gledet farao og hans tjenere.

Farao sa til Josef: "Si til brødrene dine: 'Dette skal dere gjøre: Last deres dyr, dra til Kanaan,

og hent deres far og deres husstander og kom til meg. Jeg skal gi dere det beste landet i Egypt, og dere skal spise av landets overflod.'"

Du beordres også til å si: 'Så gjør dette: Ta vogner fra Egypten for deres små barn og koner, og henter deres far og kom.

Dere skal ikke bekymre dere for eiendelene deres, for det beste av hele Egypt er deres.'"

Israels sønner gjorde som de ble sagt. Josef ga dem vogner, som farao hadde befalt, og han ga dem reisekost.

Til hver av dem ga han et klesskift, men til Benjamin ga han tre hundre sølvstykker og fem klesskift.

Til faren sendte han også ti esler lastet med det beste fra Egypt og ti esler lastet med korn, brød og proviant til veien.

Så sendte han brødrene av sted og sa til dem: "Ikke krangle på veien."

Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaan, til Jakob, deres far.

De fortalte ham at Josef fortsatt levde, og at han var hersker over hele Egypt. Men hjertet hans falt sammen, for han trodde dem ikke.

Men da de fortalte ham alt Josef hadde sagt, og han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, våknet ånden i Jakob, deres far.

Da sa Israel: "Det er nok! Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg må dra og se ham før jeg dør."