Dette er det ordet som Jesaja, sønn av Amos, fikk se om Juda og Jerusalem.

I de siste dager skal fjellet der Herrens hus står, bli grunnfestet på toppen av fjellene, og det skal heves over høydene. Alle folkeslag skal strømme til det.

Mange folk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan vandre på hans stier. For fra Sion skal loven gå ut, og Herrens ord fra Jerusalem.

Han skal dømme mellom folkeslagene og felle dom over mange folk. De skal smi sine sverd til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folkeslag, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

Jakobs hus, kom og la oss vandre i Herrens lys!

Du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt av skikker fra øst og driver med spådom som filisterne. De slår seg sammen med fremmede barn.

Deres land er fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på deres skatter. Deres land er fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner.

Deres land er også fullt av avguder. De tilber sine egne henders verk, det som deres egne fingre har laget.

Mennesket bøyer seg, mannen ydmykes. Ikke tilgi dem!

Gå inn i klippen og skjul deg i jorden for Herrens redsel og for hans strålende majestet.

Menneskets stolte blikk skal ydmykes, og mannens hovmodighet skal bøyes. Herren alene skal være opphøyet på den dagen.

For Herrens, hærskarenes Guds, dag skal komme over alle stolte og hovmodige, og over alt opphøyd, og det skal bøyes.

Over alle Libanons sedertrær, de høye og opphøyde, og over alle Basans eiker.

Over alle de høye fjellene og over alle de opphøyde haugene.

Over alle høye tårn og over alle forsterkede murer.

Over alle Tarsis' skip og over all kostbar pryd.

Menneskets stolthet skal bøyes, og mannens hovmodighet skal ydmykes. Herren alene skal være opphøyet på den dagen.

Avgudene skal fullstendig forsvinne.

Menneskene skal gå inn i hulene i klippene og i jordens huler for Herrens redsel og for hans strålende majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.

På den dagen skal menneskene kaste bort sine sølv- og gullavguder, som de har laget for å tilbe, til muldvarpene og flaggermusene.

For å gå inn i kløftene i klippene og i sprekkene i bergene, for Herrens redsel og for hans strålende majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.

Hold dere borte fra mennesket som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?