Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg. Jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg. Jeg sa: «Her er jeg, her er jeg», til et folk som ikke kalte på mitt navn.

Hele dagen rakte jeg ut hendene mot et trassig folk, som følger en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.

Et folk som konstant utfordrer meg rett opp i ansiktet ved å ofre i hagene og brenne røkelse på tegl.

De som sitter blant gravene og tilbringer natten på skjulte steder, de som spiser svinekjøtt og har blandinger av uanstendigheter i sine kar.

Som sier: «Kom ikke nær meg, for jeg er hellig for deg.» Disse er som røyk i min nese, en ild som brenner gjennom hele dagen.

Se, det er skrevet foran meg: Jeg skal ikke tie, men jeg vil gi tilbake, ja, jeg vil gi tilbake i deres skjød.

Både deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, fordi de brente røkelse på fjellene og hånte meg på høydene. Derfor vil jeg måle opp deres tidligere lønn i deres skjød.

Så sier Herren: Som når det finnes saft i drueklasen og en sier: «Ødelegg den ikke, for det er velsignelse i den», slik vil jeg gjøre for mine tjenere, så jeg ikke skal ødelegge alt.

Jeg vil føre frem av Jakobs ætt og en arving fra Juda til å eie mine fjell. Mine utvalgte skal eie det, og mine tjenere skal bo der.

Sletten Saron skal bli til et beiteland for sauer, og Akor-dalen til et hvilested for storfe, for mitt folk som søker meg.

Men dere som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som dekker bord for Lykkeguden og fyller blandet vin for Skjebneguden,

jeg vil overgi dere til sverdet, og alle skal bøye seg for slakt, fordi jeg kalte, og dere svarte ikke, jeg talte, men dere hørte ikke, men gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke ville.

Derfor sier Herren, Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.

Se, mine tjenere skal juble av hjertens glede, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av ulykkens ånd.

Dere skal etterlate deres navn som en forbannelse blant mine utvalgte, for Herren Gud skal drepe deg, men mine tjenere skal kalles med et annet navn.

Den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg ved den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud, for de tidligere trengsler er glemt og skjult for mine øyne.

For se, jeg skaper nye himler og en ny jord, og de tidligere ting skal ikke bli husket eller komme opp i hjertet.

Men glede dere og fryd dere til evig tid over det jeg skaper, for jeg skaper Jerusalem til fryd, og dens folk til glede.

Jeg vil glede meg over Jerusalem og fryde meg over mitt folk, og det skal ikke høres mer gråt eller klage der.

Der skal ikke være mer der et barn som lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dager, for den unge skal dø hundre år gammel, og synderen som blir hundre år, skal være forbannet.

De skal bygge hus og bo i dem, plante vingårder og spise deres frukt.

De skal ikke bygge og en annen skal bo, de skal ikke plante og en annen skal spise, for som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgtes hender skal nyte godt av deres verk.

De skal ikke arbeide forgjeves, og ikke føde barn til brå død, for de er en ætt velsignet av Herren, de og deres etterkommere med dem.

Det skal skje at før de kaller, vil jeg svare, mens de ennå taler, vil jeg høre.

Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og slangen skal ha støv til føde. De skal ikke skade eller ødelegge på mitt hellige fjell, sier Herren.