Deretter samlet Josva alle Israels stammer ved Sikem, og han kalte til seg Israels eldste, lederne, dommerne og oppsynsmennene, og de stilte seg fram for Guds åsyn.

Josva sa til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: For lenge siden bodde deres fedre bak Eufratelven – Tarah, far til Abraham og far til Nahor – og de dyrket andre guder.

Men jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven og førte ham gjennom hele Kanaans land. Jeg ga ham mange etterkommere og ga ham Isak.

Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Se'irs fjellområde til Esau for å besitte det, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.

Jeg sendte Moses og Aron, og jeg slo Egypt med mirakler som jeg utførte der. Deretter førte jeg dere ut av Egypt.

Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og ryttere til Rødehavet.

De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.

Jeg førte dere inn i amorittenes land, som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender, og dere erobret landet deres. Jeg utryddet dem foran dere.

Da reiste Balak, sønn av Sippor, kongen av Moab, seg for å kjempe mot Israel, og han sendte bud på Bileam, sønn av Beor, for å forbanne dere.

Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra hans hånd.

Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Og Jerikos ledere, amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender.

Jeg sendte vepsen foran dere, som drev dem ut foran dere, likeså de to amorittkonger, ikke med sverd eller bue.

Jeg ga dere et land dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygget, men dere bor i dem, og vinmarker og olivenlunder dere ikke har plantet, som dere nå spiser av.

Frykt nå Herren og tjen ham helhjertet og trofast. Kast bort de gudene som deres forfedre dyrket bortenfor elven og i Egypt, og tjen Herren.

Men dersom dere ikke vil tjene Herren, må dere i dag velge hvem dere vil tjene, enten de gudene deres forfedre dyrket bortenfor elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»

Folket svarte: «Det skulle aldri falle oss inn å forlate Herren for å tjene andre guder.

For Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset, og gjorde store tegn for våre øyne. Han bevarte oss langs hele veien vi vandret og blant alle folkeslagene vi passerte.

Herren drev ut alle disse folkeslagene, inkludert amorittene som bodde i landet, foran oss. Derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud.»

Josva sa til folket: «Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er nidkjær og vil ikke tilgi deres overtredelser eller synder.

Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende om og bringe ulykke over dere etter å ha gjort godt mot dere.»

Folket sa til Josva: «Nei, vi vil tjene Herren.»

Josva sa da til folket: «Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham.» Og de sa: «Vi er vitner.»

«Kast nå bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet til Herren, Israels Gud.»

Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi høre.»

Den dagen inngikk Josva en pakt med folket og ga dem lover og forskrifter i Sikem.

Josva skrev disse ordene ned i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under eiketreet ved Herrens helligdom.

Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle ordene Herren har sagt til oss. Den skal være et vitne mot dere, slik at dere ikke lyver for deres Gud.»

Så sendte Josva folket hjem, hver til sin arvelodde.

Deretter, etter disse hendelsene, døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel.

De begravet ham på hans arv ved Timnat-Serah i Efraims fjellområde, nord for Ga'as-fjellet.

Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde som overlevde Josva og som hadde kjent til alle Herrens gjerninger som han hadde utført for Israel.

Josefs bein, som Israels barn hadde tatt opp fra Egypt, gravla de i Sikem, på den delen av marken som Jakob kjøpte fra barna til Hamor, Sikems far, for hundre kesita. Den ble Josefs barns arv.

Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravet ham på Gibea, som tilhørte sønnen Pinhas, som hadde blitt gitt ham i Efraims fjellområde.