Hører ikke visdommen roper, og forstanden løfter sin røst?

På høydens topper, ved veien, står hun, der stiene møtes.

Ved portene, ved byens innganger, der folk kommer inn, roper hun høyt.

Til dere, mennesker, roper jeg, og min stemme går ut til menneskebarna.

Forstå kløktighet, dere uerfarne, og få forstand, dere uvettige!

Lytt, for jeg taler om edle ting, og fra mine lepper kommer rettferdige ord.

For min munn taler sannhet, og ondskap er en vederstyggelighet for mine lepper.

Rettferdig er alle ordene fra min munn, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Alle er klare for den som forstår, og rettskafne for dem som finner kunnskap.

Ta imot min formaning heller enn sølv og kunnskap fremfor edelt gull.

For visdom er bedre enn perler, og ingen skatter kan måle seg med den.

Jeg, visdommen, bor hos kløktighet og finner kunnskap om kloke råd.

Å frykte Herren er å hate det onde; hovmod, stolthet, ond vei og falske ord hater jeg.

Hos meg er råd og klokskap, jeg har forstand, meg tilhører styrke.

Ved meg hersker kongene og styrer fyrstene med rettferdighet.

Ved meg regjerer lederne og adelsmennene, alle dommere på jorden.

Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, finner meg.

Hos meg finnes rikdom og ære, varige rikdommer og rettferdighet.

Min frukt er bedre enn gull, ja, enn det fineste gull, og min avkastning bedre enn utvalgt sølv.

Jeg vandrer på rettferdighetens sti, midt på rettens vei.

For å gi rikelig til dem som elsker meg, og fylle deres forrådskamre.

Herren skapte meg som begynnelsen av sin vei, den første av hans gjerninger fra gammel tid.

Fra evighet er jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden ble til.

Da det ikke fantes dype vann, ble jeg født, før det sprudlet av vannrike kilder.

Før fjellene var nedsenket, før høydene, ble jeg født.

Jeg var der før han hadde skapt jorden med sine marker, og jordens første støvkorn.

Da han skjærte ut himlene, var jeg der, da han spente en bue over dyphavets overflate.

Da han festet skyene på himmelen og styrket dypets kilder.

Da han satte havet dets grense, så vannet ikke skulle overskride hans bud, da han la jordens grunnvoller.

Jeg var da en betrodd håndverker ved hans side, dag etter dag hans glede, alltid lekende for hans åsyn.

Jeg lekte på hans dunkle jord, og min fryd var blant menneskene.

Og nå, dere barn, lytt til meg! Salig er de som følger mine veier.

Hør på min formaning og bli vise, og forkast den ikke.

Salig er den som lytter til meg, som daglig holder vakt ved mine dører, som våker ved mine inngangsportaler.

For den som finner meg, finner livet og vinner en velvilje fra Herren.

Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel; alle som avskyr meg, elsker døden.