Innledning og forfatter
1
Til dirigenten; etter Mahalat; en læresalme av David.
Dårskap og ondskap blant menneskene
2
Den tåpelige sier i sitt hjerte: Det finnes ingen Gud. De har fordervet seg selv, gjort avskyelige handlinger; ingen gjør godt.
3
Gud ser ned fra himmelen på menneskene for å se om det er noen som er forstandig, som søker Gud.
4
Alle har vendt seg bort, de er alle sammen blitt fordervet; ingen gjør godt, ikke en eneste.
5
Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.
Gud forkaster de onde
6
Der ble de grepet av frykt, hvor det ikke var noe å frykte, for Gud spredte knoklene til dem som beleiret deg. Du gjorde dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
Håp om frelse og gjenopprettelse for Israel
7
Å, at Israels frelse ville komme fra Sion! Når Gud vender sitt folks fangenskap, skal Jakob juble, Israel fryde seg.