En sang, en salme for Korahs barn, til korlederen; etter 'Mahalath-leannoth'. En læresalme av Heman, esrahitten.

Herre, min frelses Gud, dag og natt roper jeg til deg.

La min bønn komme fram for ditt ansikt, bøy ditt øre til mitt rop.

For min sjel er mettet med onde ting, og mitt liv har nærmet seg dødsriket.

Jeg regnes blant dem som stiger ned i graven; jeg er som en mann uten styrke,

fri blant de døde, som de falne som ligger i gravene, som du ikke lenger husker, for de er avskåret fra din hånd.

Du har lagt meg i den dypeste avgrunn, i mørket, i dypet.

Din vrede ligger tungt på meg, alle dine bølger har du latt skylle over meg. Sela.

Du har fjernet mine nære venner fra meg, gjort meg til en gru for dem. Jeg er innesperret og kan ikke komme ut.

Mitt øye vansmekter av lidelse. Daglig kaller jeg på deg, Herre, jeg rekker mine hender mot deg.

Vil du gjøre underverk for de døde? Vil de døde stå opp og prise deg? Sela.

Vil din kjærlighet bli forkynt i graven, din trofasthet i dødsriket?

Vil dine under bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Men jeg, Herre, roper til deg, om morgenen møter min bønn deg.

Hvorfor, Herre, avviser du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

Jeg er plaget og døende fra ungdommen av, jeg har båret dine redsler og er snart utslått.

Din vrede har gått over meg, dine redsler har utslettet meg.

De omringer meg som vann hele dagen, de omslutter meg alle sammen.

Du har fjernet fra meg venn og nabo, mitt eneste følgesvenn er mørket.