2 Samuel 19:12
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Spør de eldste i Juda hvorfor de er de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, nå som nyheten har nådd kongen?'
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Spør de eldste i Juda hvorfor de er de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, nå som nyheten har nådd kongen?'
Dere er mine brødre, mitt bein og mitt kjøtt. Hvorfor skal dere da være de siste til å føre kongen tilbake?
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
Kong David sendte da bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til de eldste i Juda: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen hjem til hans hus? For ordet fra hele Israel er alt kommet til kongen, til hans hus.
Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Dere er mine brødre, dere er min egen familie; hvorfor er dere da de siste som bringer kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Kongen David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Snakk med de eldste i Juda og si: Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen hjem, når det saken om hele Israel allerede er nådd fram til kongen?'
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og bein. Hvorfor er dere da de siste til å føre kongen tilbake?
«Dere er mine brødre, min egen kropp; hvorfor da er dere de siste som bringer kongen tilbake?»
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og bein. Hvorfor er dere da de siste til å føre kongen tilbake?
Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Snakk til de eldste i Juda og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel allerede har talt til kongen om å bringe ham tilbake?'
Then King David sent this message to Zadok and Abiathar, the priests: "Say to the elders of Judah, 'Why should you be the last to bring the king back to his house, when the talk of all Israel has reached the king at his house?'
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'
I ere mine Brødre, mit Been og mit Kjød ere I; hvorfor ville I da være de sidste til at hente Kongen tilbage?
Ye are my brethren, ye are my bones and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
Dere er mine brødre, dere er mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
You are my brethren, you are my bones and my flesh; why then are you the last to bring back the king?
Ye are my brethren, ye are my bones and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å få kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt ben og mitt kjøtt er dere, og hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod; hvorfor er dere de siste til å gjeninnsette kongen?
Ye are my brethren,{H251} ye are my bone{H6106} and my flesh:{H1320} wherefore then are ye the last{H314} to bring back{H7725} the king?{H4428}
Ye are my brethren{H251}, ye are my bones{H6106} and my flesh{H1320}: wherefore then are ye the last{H314} to bring back{H7725}{(H8687)} the king{H4428}?
ye are my brethren, my bone, and my flesh. Wherfore wyl ye then be the last to brynge the kynge agayne?
Ye are my brethren: my bones and my flesh are ye: wherefore then are ye the last that bring the King againe?
Ye are my brethren, my bones, and my fleshe: Wherfore then are ye the last that bryng the king againe?
Ye [are] my brethren, ye [are] my bones and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
You are my brothers, you are my bone and my flesh: why then are you the last to bring back the king?
my brethren ye `are', my bone and my flesh ye `are', and why are ye last to bring back the king?
Ye are my brethren, ye are my bone and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
Ye are my brethren, ye are my bone and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
You are my brothers, my bone and my flesh; why are you the last to get the king back again?
You are my brothers, you are my bone and my flesh. Why then are you the last to bring back the king?'
You are my brothers– my very own flesh and blood! Why should you delay any further in bringing the king back?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10 Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
11 Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
13 Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?'
1 Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
2 Tidligere, da Saul var konge, ledet du Israel i kamp og førte dem trygt hjem. Herren din Gud sa også til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være prins over dem.'»
1 Se, vi er ditt eget kjød og blod.
2 Allerede før, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel. Og Herren sa til deg: ‘Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være hertug over Israel.’
19 Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
20 Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
17 Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
41 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda og halvparten av Israels folk fulgte med over elven.
42 Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'
43 Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
35 Presten Sadok og Abjatar er med deg der, er de ikke? Fortell dem alt du hører fra kongens hus.
36 Se, deres to sønner er også der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem kan du sende meg alt du hører.»
15 David sa til Abner: «Er ikke du en stor mann? Og hvem er din like i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet herren din, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
20 Nå, min herre kongen, venter hele Israel på at du skal kunngjøre hvem som skal sitte på din trone etter deg.
27 Kongen sa også til presten Sadok: «Ser du? Gå tilbake til byen i fred. Din sønn Ahimaas og Jonatan, Abjatars sønn, kan dra tilbake sammen med deg.
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
27 Har dette skjedd på din befaling, min herre konge, uten at du har gjort det kjent for dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?
26 Abner ropte til Joab: "Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil ende bittert? Hvor lenge må du vente til mennene dine ber om å slutte å forfølge sine brødre?"
17 Abner hadde allerede snakket med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere David som konge over dere.'
18 Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'
8 Den dagen var det en av Sauls tjenere til stede foran Herren. Hans navn var Doeg, en edomitt, leder av Sauls hyrder.
11 Hør derfor på meg og send tilbake fangene dere har tatt fra deres brødre, for Herrens intense vrede hviler over dere.»
9 Joab sa til Amasa: 'Er du ved god helse, min bror?' Joab grep Amasa i skjegget med sin høyre hånd og forsøkte å kysse ham.
13 David sa til den unge mannen som hadde brakt ham dette budskapet: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed amalekitt.'
17 Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
28 Da hans eldste bror Eliab hørte hva han sa til mennene, ble han sint på David og sa: 'Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt falske hjerte. Du er kommet hit bare for å se på kampen.'
7 David sa til presten Ebjatar, sønn av Akimelek: «Bring hit efoden til meg.» Ebjatar brakte efoden til David.
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
32 Kong David sa: «Kall inn presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Da de kom inn,
15 David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»
4 Kongen sa til Amasa: 'Kall sammen Judas menn innen tre dager, og møt opp her.'
22 For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
8 'For dere har alle deltatt i en konspirasjon mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller har sagt til meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han gjør nå.'
5 Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
19 Han sa: «De var mine brødre, sønner av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart deres liv, ville jeg ikke ha drept dere.»
24 Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg! Hvorfor lot du ham gå, slik at han kunne dra i fred?'
28 Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
12 Så sa han til dem: «Dere er lederne for levittenes familier. Hellige dere selv og deres brødre, så dere kan føre Herrens, Israels Guds, ark opp til det stedet jeg har klart for den.
15 Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»
5 «Du vet også hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg; hvordan han drepte de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Joab drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og påført seg selv blodskyld.»
15 Slik vant han hjertene til alle mennene i Juda som én mann. De sendte bud til kongen: 'Kom tilbake, du og alle dine menn.'
7 Du viser omsorg for dem som hater deg, og forakter dem som elsker deg. I dag har du tydelig gjort det klart at dine soldater og tjenere betyr lite for deg. Hvis Absalom var i live og vi alle døde, ville det vært greit for deg.
26 Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
18 Ta også disse ti ostestykker til deres tusenmannsfører. Se hvordan dine brødre har det, og ta med deg noe fra dem tilbake.
12 Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.