Daniel 6:23
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
Da ble kongen meget glad for ham, og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Så Daniel ble løftet opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
Da ble kongen overordentlig glad for ham, og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel hentet opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, konge.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, og de har ikke skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noen ondskap mot deg, konge."
Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
Kongen ble da svært glad for Daniel og befalte at han straks skulle hentes opp av løvehulen. Så ble Daniel løftet ut, og han bar ingen skade, fordi han hadde tro på sin Gud.
Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
Da ble kongen svært glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
My God sent His angel and shut the mouths of the lions. They have not hurt me, because I was found innocent before Him. Also, I have committed no offense against you, O king.'
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
Min Gud sendte sin Engel og lukkede Løvernes Mund, at de ikke have fordærvet mig, fordi der er funden Uskyldighed hos mig for ham, saa haver jeg og ingen Misgjerning gjort for dig, o Konge!
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take niel up out of the den. So niel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
Then the king was exceedingly glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no harm was found upon him because he believed in his God.
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
Da ble kongen veldig glad for ham, og han beordret at Daniel skulle tas opp fra hulen. Da Daniel ble løftet opp fra hulen, ble det ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel for å lukke løvenes munner, og de har ikke gjort meg noen skade, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; og også for deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
Then{H116} was the king{H4430} exceeding{H7690} glad,{H2868} and commanded{H560} that they should take{H5267} Daniel{H1841} up{H5267} out of{H4481} the den.{H1358} So Daniel{H1841} was taken up{H5267} out of{H4481} the den,{H1358} and no{H3809} manner{H3606} of{H4481} hurt{H2257} was found{H7912} upon him, because he had trusted{H540} in his God.{H426}
Then{H116} was the king{H4430} exceeding{H7690} glad{H2868}{(H8754)} for him{H5922}, and commanded{H560}{(H8754)} that they should take{H5267} Daniel{H1841} up{H5267}{(H8682)} out of{H4481} the den{H1358}. So Daniel{H1841} was taken up{H5267}{(H8717)} out of{H4481} the den{H1358}, and no{H3809} manner{H3606} of hurt{H2257} was found{H7912}{(H8728)} upon him, because he believed{H540}{(H8684)} in his God{H426}.
Then was the kynge exceadinge glad, ad commaunded to take Daniel out off the denne. So Daniel was brought out of the dene, and no maner of hurte was founde vpo him For he put his trust in his God.
Then was the King exceeding glad for him, and commaunded that they should take Daniel out of the denne: so Daniel was brought out of the denne, and no maner of hurt was found vpon him, because he beleeued in his God.
Then was the king exceeding glad for him, & commaunded to take Daniel out of the denne: So Daniel was brought out of ye denne, & no maner of hurt was founde vpon him, for he put his trust in his God.
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found on him, because he had trusted in his God.
Then was the king very glad for him, and he hath commanded Daniel to be taken up out of the den, and Daniel hath been taken up out of the den, and no injury hath been found in him, because he hath believed in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he had trusted in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he had trusted in his God.
My God has sent his angel to keep the lions' mouths shut, and they have done me no damage: because I was seen to be without sin before him; and further, before you, O King, I have done no wrong.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no kind of harm was found on him, because he had trusted in his God.
Then the king was delighted and gave an order to haul Daniel up from the den. So Daniel was hauled up out of the den. He had no injury of any kind, because he had trusted in his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
17 Så befalte kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Din Gud, som du tjener stadig, vil befrie deg.'
18 En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl for å sikre at det ikke kunne endres i Daniels sak.
19 Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove.
20 Ved daggry, så snart det ble lyst, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21 Da han nærmet seg hulen, ropte han til Daniel med en bekymret stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du som tjener den levende Guds, har din Gud, som du alltid tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
22 Da svarte Daniel kongen: 'Kongen leve evig!'
24 Kongen ble svært glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Da Daniel ble løftet opp, ble det ikke funnet noen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
25 På kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, brakt og kastet i løvehulen sammen med sine koner og barn. Og før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres bein.
26 Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'
27 Jeg gir denne befaling, at alle folk i hele mitt rike skal frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, som står fast for evig, og hans rike vil ikke ødelegges; hans herredømme varer til enden.
28 Han redder og befrir, og han gjør tegn og under både i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.
24 Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg i hast. Han spurte sine rådgivere: 'Sendte vi ikke tre menn bundet inn i ilden?' De svarte og sa til kongen: 'Jo, konge.'
25 Han svarte og sa: 'Men se, jeg ser fire menn gående midt i ilden, uten bånd, og de er ikke skadet. Og den fjerde ser ut som en gudssønn.'
26 Nebukadnesar kom nærmere døren til den brennende ildovnen og ropte: 'Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere av Den Høyeste Gud, kom ut og kom hit!' Så kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.
27 Satrapene, høvdingene, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på de tre mennene. Ilden hadde ingen makt over kroppene deres; håret på hodet deres var ikke svidd, kappene deres var ikke skadet, og de luktet ikke av brann.
28 Nebukadnesar talte og sa: 'Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og fridd sine tjenere, de som satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og overgav sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt sin egen Gud.'
29 Derfor gir jeg en befaling om at ethvert folk, nasjon eller tungemål som sier noe dårlig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker og deres hus skal gjøres til en ruinhaug, for det finnes ingen annen Gud som kan redde slik.'
2 Darius så det som nødvendig å sette over riket et hundre og tjue satraper for å sikre en god forvaltning.
3 Over dem var tre ledere, der Daniel var en av dem, så satrapene måtte rapportere til dem, for at kongen ikke skulle pådra seg tap.
4 Men Daniel utmerket seg blant de andre lederne og satrapene, fordi en enestående ånd var i ham. Kongen planla å sette ham over hele riket.
5 Da prøvde de andre lederne og satrapene å finne grunn til å anklage Daniel for noe relatert til rikets styre, men de kunne ikke finne noen anklage mot ham, for han var trofast i sin forvaltning. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noe galt hos ham.
6 Så sa disse mennene: 'Vi vil ikke kunne finne noen anklage mot Daniel, med mindre vi finner noe i hans religiøse skikker.'
7 De kom så til kongen og sa: 'Kongen Darius, må du leve lenge!'
10 Kong Darius utstedte så forbudet og skrev det ned.
11 Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
12 Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud.
13 Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
14 Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
8 Daniel bestemte at han ikke ville bli uren med kongens delikatesser og vin. Han ba øverste hoffmannen om å la ham slippe det.
9 Gud lot øverste hoffmannen få velvilje og medfølelse for Daniel.
10 Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
11 Daniel sa til oppsynsmannen som øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet lik Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De begynte å tjene foran kongen.
12 ‘Daniel, som kongen kalte Beltsasar, viste en ekstraordinær ånd, enestående kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer. Tilkall nå Daniel, så skal han tyde skriften.’
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’
17 Daniel dro deretter hjem og fortalte alt til sine venner Hananja, Misjael og Asarja.
18 Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattsyn.
20 Daniel svarte og sa: ‘Lovet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdom og makt tilhører Ham.’
24 Derfor dro Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å henrette de vise mennene i Babylon. Han gikk til ham og sa: ‘Ikke drep de vise mennene i Babylon; ta meg til kongen, og jeg skal fortelle kongen hans tolkning.’
25 Arjok førte straks Daniel til kongen og sa til ham: ‘Jeg har funnet en av fangene fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen.’
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han befalte at man skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
47 Kongen svarte Daniel og sa: ‘Sannelig, din Gud er gudenes Gud, og herre over konger, og en åpenbarer av hemmeligheter, for du var i stand til å åpenbare denne hemmeligheten.’
48 Så gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver; og han gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon og til leder for alle de vise mennene i Babylon.
49 Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til oppsynsmenn over provinsen Babylon, mens Daniel selv forble ved kongens hoff.
19 Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: 'Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben og røttene stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens frodige gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham dele skjebne med dyrene i markens gress, til syv tidsperioder går over ham,'
8 Treet var stort og sterkt med høyde som strakte seg til himmelen, og det var synlig fra hele jorden.
6 Blant disse var det fire unge menn fra Juda: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.