Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
Og sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde i hans øyne, og saken virker rett for kongen, la det skrives for å oppheve brevene Haman, Hammedathas sønn, har skrevet for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
She said, 'If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and if the matter seems right to the king, and if I am pleasing in his eyes, let a decree be written to revoke the letters devised by Haman, son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews in all the king’s provinces.'
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
Og hun sagde: Dersom (det saa synes) Kongen godt, og dersom jeg haver fundet Naade for hans Ansigt, og er den Sag ret for Kongens Ansigt, og jeg er behagelig for hans Øine, saa lad skrives for at gjenkalde de Breve, Hamans, Hammedathas Søns, den Agagiters, Anslag, som han haver skrevet for at omkomme Jøderne, som ere i alle Kongens Landskaber.
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his ey, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to dtroy the Jews which are in all the king's provinc:
og sa: Hvis det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis saken synes riktig for kongen, og jeg er tiltalende for hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve brevene utstedt av Haman, sønn av Hammedata agagitten, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
And said, If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and the matter is right before the king, and I am pleasing in his eyes, let it be written to revoke the letters devised by Haman, the son of Hammedatha, the Agagite, which he wrote to destroy the Jews in all the king's provinces.
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews which are in all the king's provinces:
Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: "Hvis kongen synes det er godt, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og hvis saken er rett for kongen, og jeg er god i hans øyne, så la det skrives en ordre om å oppheve brevene som Haman, sønn av Hamedata, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser,
Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews which are in all the king's provinces:
and sayde: Yf it please the kynge, and yf I haue foude grace in his sight, & yf it be couenyent for the kinge, and yf it be accepted in his sighte, then let it be wrytte, yt the letters of the deuyce of Ama the sonne of Amadathai the Agagite, maie be called agayne: which letters he wrote, to destroie ye Iewes in all ye kynges lodes.
And sayd, If it please the King, & if I haue found fauour in his sight, and the thing be acceptable before the King, and I please him, let it be written, that the letters of the deuice of Haman the sonne of Ammedatha the Agagite may be called againe, which he wrote to destroy the Iewes, that are in all the Kings prouinces.
And saide: if it please the king, and if I haue founde grace in his sight, and if it be acceptable before the king, and I please him, then let it be writte, that the letters of the deuise of Haman the sonne of Hamadatha the Agagite may be called againe, which letters he wrote to destroy the Iewes which are in all the kinges prouinces.
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing [seem] right before the king, and I [be] pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews which [are] in all the king's provinces:
She said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews who are in all the king's provinces:
and saith, `If to the king `it be' good, and if I have found grace before him, and the thing hath been right before the king, and I `be' good in his eyes, let it be written to bring back the letters -- a device of Haman son of Hammedatha the Agagite -- that he wrote to destroy the Jews who `are' in all provinces of the king,
And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:
And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:
And she said, If it is the king's pleasure and if I have his approval and this thing seems right to the king and I am pleasing to him, then let letters be sent giving orders against those which Haman, the son of Hammedatha the Agagite, sent out for the destruction of the Jews in all divisions of the kingdom:
She said, "If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right to the king, and I am pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews who are in all the king's provinces.
She said,“If the king is so inclined and if I have met with his approval and if the matter is agreeable to the king and if I am attractive to him, let an edict be written rescinding those recorded intentions of Haman the son of Hammedatha, the Agagite, which he wrote in order to destroy the Jews who are throughout all the king’s provinces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Kongen sa til henne: 'Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv om det er halvparten av riket, skal det gis deg.'
4Ester svarte: 'Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til det viktige gjestebudet som jeg har forberedt for ham.'
5Kongen sa: 'Skynd dere, hente Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt.' Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
6Mens de drakk vin under gjestebudet, sa kongen til Ester: 'Hva ønsker du? Det skal gis deg. Hva er din bønn? Selv om det er halvparten av riket, skal det bli utført.'
7Ester svarte: 'Min bønn er som følger:'
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å svare på min bønn, la kongen og Haman komme til det gjestebudet jeg skal forberede for dem i morgen. Da vil jeg gjøre som kongen har sagt.'
1På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Og Ester satte Mordokai over Hamans hus.
3Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Kongen rakte ut gullstaven til Ester, og hun reiste seg og sto opp foran kongen.
6«For hvordan kan jeg være vitne til ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?»
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordokai, jøden: «Se, jeg har gitt Esters hus til Haman, og ham har de hengt på treet fordi han angrep jødene.»
8«Skriv nå om jødene som dere finner det for godt i kongens navn, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens segl kan ikke tilbakekalles.»
9Så ble kongens skrivere tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, nemlig måneden Sivan, på den tjuetredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordokai befalte til jødene, til satrapene, til guvernørene og til fyrstene i provinsene fra India til Kush, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, og til jødene i deres egen skrift og språk.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredd blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er annerledes enn alle andre folks, og de følger ikke kongens lover. Det er ikke til nytte for kongen å la dem være.
9Hvis det behager kongen, la det skrives ut en ordre om å ødelegge dem, og jeg vil gi ti tusen talenter sølv til kongens embetsmenn for å bringe dem til kongens skattkamre.
10Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
12Kongens skrivere ble kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og landshøvdingene over hver enkelt provins, og til lederne i hvert folk, i hver provins med sitt eget skriftspråk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring.
24For Haman, sønnen av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde planlagt å utrydde jødene. Han kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge og tilintetgjøre dem.
25Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgbyen Susa og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din forespørsel? Det skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Det skal bli oppfylt.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få tillatelse til å handle i morgen som i dag, og la de ti sønnene til Haman henge på galgen.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
8Han ga også Hatak en kopi av den skriftlige ordren som var utstedt i Sjusan for å ødelegge dem, for å vise den til Ester og forklare henne situasjonen. Han ba henne om å gå inn til kongen og be ham om hjelp for sitt folk.
2På den andre dagen under vinfesten sa kongen igjen til Ester: 'Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Om det så er halvparten av riket, skal det skje.'
3Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'
4«Den unge kvinnen som er mest behagelig for kongen, skal bli dronning i stedet for Vashti.» Dette forslaget virket godt for kongen, og han gikk med på det.
5Kong Ahasverus svarte og spurte dronning Ester: 'Hvem er denne som har mot til å gjøre noe slikt?'
6Ester sa: 'En fiende og motstander! Denne onde Haman!' Haman ble skremt av frykt foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i hagen. Haman ble igjen og ba dronning Ester om hjelp for sitt liv, for han innså at kongen allerede hadde bestemt hans skjebne.
8Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.
19'Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig bestemmelse fra ham og bli skrevet blant lovene til Persia og Media, slik at det ikke kan oppheves, at Vashti ikke skal komme foran kong Akasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen bedre enn hun.'
11I disse skrivene ga kongen tillatelse til jødene i hver by til å samle seg og forsvare sine liv - til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver fiendtlig styrke som angrep dem, både barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
1I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
4Kongen spurte: «Hvem er ute i gårdsplassen?» Haman var kommet til den ytre gårdsplassen i kongens hus for å be kongen om å henge opp Mordekai på galgen han hadde forberedt.
5Kongens tjenere svarte ham: «Det er Haman som står i gårdsplassen.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
29Dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med all myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
15Da sendte Ester denne beskjeden tilbake til Mordekai:
21Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen handlet etter Memukans forslag.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hamedata, agagitten, og ga ham en høyere rang enn alle de andre stormennene som var med ham.
31for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
32Esters påbud bekreftet disse ordene om Purim, og det ble skrevet ned i boken.
10Kongen sa til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten som du har foreslått, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port. Forsøm ingenting av det du har sagt.»
15Da det ble Esters tur, datter av Abihail, onkelen til Mordekai som hadde tatt henne til seg som datter, å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens hoffmann og vokteren av kvinnene, anbefalte. Ester vant alles velvilje som så henne.
13En kopi av skrivelsen skulle kunngjøres som en lov i hver provins og bli gjort kjent for alle folkene, slik at jødene var forberedt til å ta hevn over sine fiender på denne dagen.
12Haman sa også: 'Dronning Ester lot ingen andre enn meg komme til kongens gjestebud, og også i morgen er jeg invitert av henne sammen med kongen.'
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
6Han syntes det var for lite å rette seg bare mot Mordekai, fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kongeriket Ahasverus.