Jeremia 51:5
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda av sin Gud, HERREN over hærer; selv om deres land er fylt med synd mot den Hellige.
For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel and Judah have not been forsaken by their God, the Lord of Hosts, though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
Thi Israel og Juda (skulle) ikke (forlades) i Enkestand af sin Gud, af den Herre Zebaoth, skjøndt deres Land er fyldt med Skyld for Israels Hellige.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel has not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; til tross for at deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke oppgitt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herrens hærskarer; for deres land er fullt av synd mot Israels Hellige.
For Israel{H3478} is not forsaken,{H488} nor Judah,{H3063} of his God,{H430} of Jehovah{H3068} of hosts;{H6635} though their land{H776} is full{H4390} of guilt{H817} against the Holy One{H6918} of Israel.{H3478}
For Israel{H3478} hath not been forsaken{H488}, nor Judah{H3063} of his God{H430}, of the LORD{H3068} of hosts{H6635}; though their land{H776} was filled{H4390}{(H8804)} with sin{H817} against the Holy One{H6918} of Israel{H3478}.
As for Israel & Iuda, they shall not be forsake of their God, of the LORDE of hoostes, of the holyone of Israel: no, though they haue fylled all their londe full of synne.
For Israel hath bene no widowe, nor Iudah from his God, from the Lorde of hostes, though their lande was filled with sinne against the holy one of Israel.
As for Israel and Iuda they shall not be forsaken of their God of the Lord of hoastes, yea for the holy one of Israels sake haue the Chaldees fylled their lande full of sinne.
For Israel [hath] not [been] forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For, not forsaken is Israel and Judah, By its God -- by Jehovah of Hosts, For their land hath been full of guilt, Against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel has not been given up, or Judah, by his God, by the Lord of armies; for their land is full of sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Armies; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
“For Israel and Judah will not be forsaken by their God, the LORD of Heaven’s Armies. For the land of Babylonia is full of guilt against the Holy One of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Gå opp til vinrankene deres og ødelegg, men la dem ikke bli helt utslettet. Skjær ned grenene deres, for de tilhører ikke Herren.
11 For Israels hus og Judas hus har vært meget troløse mot meg, sier Herren.
20 I de dager og på den tiden, sier Herren, vil man lete etter Israels synd, men den skal ikke finnes; og man leter etter Judas synder, men de skal ikke være der. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
9 Han sa til meg: Israels og Judas synd er meget stor. Landet er fullt av vold, og byen er full av korrupsjon. For de har sagt: Herren har forlatt landet, og ingen ser Herren.
10 Til tross for alt dette har ikke hennes troløse søster, Judah, vendt tilbake til meg med sitt hjerte, men kun med ord, sier Herren.
11 Herren sa til meg: "Det frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Judah."
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er åpenbart for meg. Nå har Efraim vært troløs, og Israel er blitt uren.
4 Deres gjerninger gir dem ikke mulighet til å vende tilbake til sin Gud. For en ånd av utroskap herjer blant dem, og de kjenner ikke Herren.
5 Israels skam vitner mot dem. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld; også Juda skal falle sammen med dem.
6 De går med sauer og storfe for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
2 Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå.
1 Hør dette, Jakobs hus, dere som bærer navnet Israel og har sin opprinnelse fra Juda! Dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
2 For de er kalt etter den hellige byen og setter sin lit til Israels Gud, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
9 Fra Gibeas dager har Israel syndet, og der har de vært sta i sine veier. I Gibeas krig vil de ikke seire, for deres synder har blusset opp som hindringer.
1 Samaria skal bli holdt ansvarlig for sitt opprør mot Gud. De skal falle for sverd, og konsekvensene skal ramme også barna deres. Gravide kvinner skal bli tatt bort.
19 Juda holdt heller ikke på Herrens, sin Guds bud, men fulgte de skikkene som Israel hadde innført.
15 Hvis du, Israel, lever i hor, skal ikke Juda bli uskyldig; ikke dra til Gilgal, ikke gå opp til Bet-Avin, og sverge ikke: 'Så sant Herren lever!'
17 Men Israel blir frelst ved Herren med evig frelse; dere skal aldri bli til skamme eller ydmykes i all evighet.
7 Alle som finner dem, tar for seg av dem, og deres motstandere sier: 'Vi er ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, deres rettferdige beite, deres forfedres håp, Herren.'
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal sette en ende på alle nasjonene som jeg har spredt deg blant, men jeg skal ikke fullstendig utradere deg.
11 Da skal ikke Israels hus lenger fare vill og ikke mer gjøre seg urene med sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
17 På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
18 Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre heltende på dere.
6 Fly fra Babylon og redd livet ditt! Mist ikke sjansen til å redde ditt liv på grunn av hennes ondskap, for dette er Herrens tid for hevn; han skal gi henne den straffen hun fortjener.
6 Vend tilbake til Ham, dere som har snudd ryggen til, Israels barn!
21 Og jeg hadde medynk med mitt hellige navn, som Israels hus vanhelliget blant nasjonene de kom til.
4 Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:
13 Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
21 Ja, så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem:
19 Jakobs del er ikke som disse; for han er skaperen av alle ting, og Israel er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
3 Israel var hellig for Herren, den førstegrøde av hans innhøstning. Alle som spiste av det, skulle stå skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
22 Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
10 Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken som jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda. De ligger øde og forlatte den dag i dag.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke eksisterer. Jeg mettet dem, men de begikk utroskap og flokket seg i horhusene.
5 Dette skjer på grunn av Jakobs synder og Israels hus' overtredelser. Hvem er kilden til Jakobs synder? Er det ikke Samaria? Og hvem har reist de falske gudene i Juda? Er det ikke Jerusalem?
11 Akkurat som et belte fester seg til livet på en mann, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære og ros. Men de ville ikke høre.
11 Juda har vært troløs, og en alvorlig synd er gjort i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget Herrens hellighet, som han elsker, og har tatt seg en datter av en fremmed Gud.
24 Hvem ga Jakob til rov og Israel til plundrere? Var det ikke Herren? Vi har syndet mot ham, og de ville ikke vandre på hans veier, de hørte ikke på hans lov.
21 En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
10 Israels stolthet vitner mot ham, men de vender ikke tilbake til sin Gud; selv om de vet dette, søker de ikke etter ham.
22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
14 Israel har glemt sin Skaper og bygget sine templer; Juda har reist mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild over deres byer, og den skal fortære deres festninger.
26 Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.
15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er fortsatt en rest som har overlevd. Se, vi står her foran deg i vår skyld, for på grunn av det kan ingen stå framfor deg.
2 Herren har utslettet med vold alle Jakobs hus. Han har raserte i sin vrede Judas festninger og brakt dem til jorden. Han vanhelliget kongedømmet og dets ledere. Sela.
44 Men til tross for alt dette, selv når de er i deres fienders land, vil jeg ikke forkaste dem eller avsky dem så mye at jeg ødelegger dem helt.