Og Terah tok sin sønn Abram og sin barnebarn Lot, sønn av Haran, og Sarai, hans svigerdatter, kona til hans sønn Abram, og alle sjelene i sin husstand, og dro med dem fra Ur Kasdim for å dra til Kanaan. Og da de kom til landet Haran, ble de der, for det var et svært godt land for beite, og av tilstrekkelig omfang for dem som fulgte med.

Og folket i Haran så at Abram var god og rettsindig både overfor Gud og mennesker, og at Herren hans Gud var med ham, og noen av menneskene i Haran kom og sluttet seg til Abram, og han lærte dem Herrens instrukser og hans veier; og disse mennene ble hos Abram i hans hus og holdt fast ved ham.

Og Abram ble i landet i tre år, og etter tre år viste Herren seg for Abram og sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur Kasdim og frigitte deg fra hendene til alle dine fiender.

Og nå, derfor, hvis du vil lytte til min røst og holde mine bud, mine statutter og mine lover, da vil jeg få dine fiender til å falle foran deg, og jeg vil gjøre din ætt like tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil sende min velsignelse over alle verkene i dine hender, og du skal mangle ingenting.

Stå opp nå, ta din kone og alt som tilhører deg og dra til Kanaan og bli der, og jeg vil være deg til Gud der, og jeg vil velsigne deg. Og Abram reiste seg og tok sin kone og alt som tilhørte ham, og han dro til Kanaan slik Herren hadde sagt ham; og Abram var femti år gammel da han dro fra Haran.

Og Abram kom til Kanaan og bodde midt i byen, og der slo han opp sitt telt blant Kanaanittene, innbyggerne i landet.

Og Herren viste seg for Abram da han kom til Kanaan og sa til ham: Dette er landet som jeg ga deg og din ætt etter deg for alltid, og jeg vil gjøre din ætt like tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt til arv alle landene som du ser.

Og Abram bygde et alter på det stedet hvor Gud hadde talt til ham, og Abram påkalte Herrens navn der.

På den tiden, ved slutten av tre år av Abrams opphold i Kanaan, i det året døde Noah, som var det femtiåttende året av Abrams liv; og alle dager Noah levde var ni hundre og femti år, og han døde.

Og Abram bodde i Kanaan, han, hans kone, og alt som tilhørte ham, og alle som fulgte med ham, sammen med de som sluttet seg til ham fra folket i landet; men Nahor, Abrams bror, og Terah hans far, og Lot, sønn av Haran, og alt som tilhørte dem bodde i Haran.

I det femte året av Abrams opphold i Kanaan, gjorde folkene i Sodom og Gomorra og alle byene i sletten opprør mot makten til Kedorlaomer, konge av Elam; for alle byenes konger hadde tjent Kedorlaomer i tolv år og betalt ham en årlig skatt, men på den tiden, det trettende året, gjorde de opprør mot ham.

Og i det tiende året av Abrams opphold i Kanaan var det krig mellom Nimrod, konge av Shinar og Kedorlaomer, konge av Elam, og Nimrod kom for å kjempe mot Kedorlaomer og for å underlegge ham.

For Kedorlaomer var på den tiden en av prinsene i Nimrods hærer, og da alle folkene ved tårnet ble spredt, og de som ble igjen også ble fordelt over hele jorden, dro Kedorlaomer til landet Elam og hersket over det og gjorde opprør mot sin herre.

Og i de dager, da Nimrod så at byene i sletten hadde gjort opprør, kom han med stolthet og vrede for å krige mot Kedorlaomer, og Nimrod samlet alle sine prinser og undersåtter, omkring syv hundre tusen menn, og dro mot Kedorlaomer, og Kedorlaomer gikk ut for å møte ham med fem tusen menn, og de gjorde seg klare til kamp i dalen av Babel, som er mellom Elam og Shinar.

Og alle disse kongene kjempet der, og Nimrod og hans folk ble slått foran Kedorlaomers folk, og omtrent seks hundre tusen falt fra Nimrods menn, og Mardon, kongens sønn, falt blant dem.

Og Nimrod flyktet og kom tilbake i skam og vanære til sitt land, og han ble underkastet Kedorlaomer i lang tid, og Kedorlaomer returnerte til sitt land og sendte prinsene i sin hær til kongene som bodde rundt ham, til Arioch, konge av Elasar, og til Tidal, konge av Goyim, og inngikk en pakt med dem, og de var alle lydige mot hans befalinger.

Og det var i det femtende året av Abrams opphold i Kanaan, som var det syttende året av Abrams liv, og Herren viste seg for Abram det året og sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur Kasdim for å gi deg dette landet til arv.

Nå derfor, vandre foran meg og vær fullkommen og hold mine bud, for til deg og din ætt vil jeg gi dette landet til arv, fra elven Mitzraim til den store elven Eufrat.

Og du skal komme til dine fedre i fred og i godt alderdom, og den fjerde generasjon skal vende tilbake hit til dette landet og arve det for alltid; og Abram bygde et alter, og han påkalte navnet til Herren som viste seg for ham, og han ofret ved alteret til Herren.

På den tiden vendte Abram tilbake og dro til Haran for å se sin far og mor, og sin fars husstand, og Abram og hans kone og alt som tilhørte ham, vendte tilbake til Haran, og Abram bodde i Haran i fem år.

Og mange av folket i Haran, omkring toogsytti menn, fulgte Abram, og Abram lærte dem Herrens instruksjoner og hans veier, og han lærte dem å kjenne Herren.

I de dager viste Herren seg for Abram i Haran, og han sa til ham: Se, jeg talte til deg for tjue år siden og sa,

Gå ut fra ditt land, fra din fødeby og fra din fars hus, til det landet som jeg har vist deg, for å gi det til deg og dine barn, for der i det landet vil jeg velsigne deg og gjøre deg til en stor nasjon, og gjøre ditt navn stort, og i deg skal jordens familier bli velsignet.

Nå, stå opp, gå ut fra dette stedet, du, din kone, og alt som tilhører deg, også enhver som er født i ditt hus og alle sjelene du har gjort i Haran, og før dem med deg herfra, og dra for å vende tilbake til landet Kanaan.

Og Abram sto opp og tok sin kone Sarai og alt som tilhørte ham og alle som var født til ham i hans hus og sjelene som de hadde gjort i Haran, og de gikk ut for å dra til Kanaan.

Og Abram dro tilbake til Kanaan, i samsvar med Herrens ord. Og Lot, sønnen til hans bror Haran, dro med ham, og Abram var femogsyttif år gammel da han dro fra Haran for å returnere til Kanaan.

Og han kom til Kanaan i samsvar med Herrens ord til Abram, og han slo opp sitt telt og bodde i sletten av Mamre, og med ham var Lot, hans brors sønn, og alt som tilhørte ham.