På den tiden sendte Kedorlaomer, kongen av Elam, bud til alle de nærliggende kongene, til Nimrod, kongen av Sinars land, som da var under hans makt, og til Tidal, kongen av Goyim, og til Arioj, kongen av Elasar, som han hadde inngått en pakt med, og sa: Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå ned alle byene i Sodoma og deres innbyggere, for de har gjort opprør mot meg i tretten år.

Og disse fire kongene dro opp med alle sine leire, omkring åtte hundre tusen menn, og de gikk som de var, og slo ned enhver mann de fant på sin vei.

Og de fem kongene av Sodoma og Gomorra, Shinab, kongen av Admah, Shemeber, kongen av Zebojim, Bera, kongen av Sodoma, Bersha, kongen av Gomorra, og Bela, kongen av Soar, gikk ut for å møte dem, og de samlet seg alle i dalen ved Siddim.

Og disse ni kongene førte krig i dalen ved Siddim; og kongene av Sodoma og Gomorra ble slått ned for kongene av Elam.

Og dalen ved Siddim var full av kalkgruver, og kongene av Elam forfulgte kongene av Sodoma, og kongene av Sodoma med sine leire flyktet og falt ned i kalkgruvehullene; og alle som gjensto, dro til fjellet for å finne sikkerhet, og de fem kongene av Elam kom etter dem og forfulgte dem til portene i Sodoma, og de tok alt som var i Sodoma.

Og de plundret alle byene i Sodoma og Gomorra, og de tok også Lot, Abrahams brorsønn, og hans eiendom, og de beslagla alt gods fra byene i Sodoma, og de dro av sted; og Unik, Abrahams tjener, som var i slaget, så dette, og fortalte Abraham alt som kongene hadde gjort mot byene i Sodoma, og at Lot var blitt tatt til fange av dem.

Og Abraham hørte dette, og han reiste seg med omkring tre hundre og atten menn som var med ham, og han forfulgte disse kongene om natten og slo dem; og de falt alle for Abraham og hans menn, og ingen gjenstod unntatt de fire kongene som flyktet, og de gikk hver sin vei.

Og Abraham fikk tilbake all eiendommen i Sodoma, og han fikk også tilbake Lot og hans eiendom, hans koner og små barn og alt som tilhørte ham, så Lot ikke manglet noe.

Og da han kom tilbake fra å ha slått disse kongene, passerte han dalen ved Siddim hvor kongene hadde ført krig sammen.

Og Bera, kongen av Sodoma, og resten av mennene som var med ham, gikk ut fra kalkgruvehullene de hadde falt i, for å møte Abraham og hans menn.

Og Adonizedek, kongen av Jerusalem, som var Shem, gikk ut med sine menn for å møte Abraham og hans folk, med brød og vin, og de ble sammen i dalen ved Melech.

Og Adonizedek velsignet Abraham, og Abraham ga ham tiende av alt han hadde brakt med seg fra byttet fra sine fiender, for Adonizedek var prest for Gud.

Og alle kongene av Sodoma og Gomorra som var der, med sine tjenere, kom nær Abraham og ba ham om å returnere deres tjenere som han hadde gjort til fanger, og å ta alt gods til seg selv.

Og Abraham svarte kongene av Sodoma og sa: Så sant Herren lever, han som skapte himmelen og jorden, og som har løst min sjel fra all nød, og som i dag har utlevert mine fiender i min hånd, jeg vil ikke ta noe som tilhører deg, slik at du ikke kan skryte i morgen og si: Abraham ble rik ved vår eiendom som han reddet.

For Herren min Gud som jeg stoler på, sa til meg: Du skal ikke mangle noe, for jeg vil velsigne deg i alle verkene av dine hender.

Og nå, derfor, se, her er alt som tilhører deg; ta det og gå. Så sant Herren lever, jeg vil ikke ta fra deg noe, fra en levendes sjel til en skosnøring eller en tråd, bortsett fra utgiftene til maten til dem som gikk ut med meg i krigen, også delene til mennene som gikk med meg, Anar, Ashcol, og Mamre, de og deres menn, så vel som de som også hadde blitt igjen for å vogte bagasjen, de skal ta sin del av byttet.

Og kongene av Sodoma ga Abraham det han hadde sagt, og de presset ham til å ta av hva enn han ønsket, men han ville ikke.

Og han sendte bort kongene av Sodoma og resten av deres menn, og han gav dem ordre om Lot, og de dro til sine respektive steder.

Og Lot, hans brors sønn, sendte han også bort med sin eiendom, og han dro med dem; og Lot vendte tilbake til sitt hjem, til Sodoma, og Abraham og hans folk vendte hjem til slettene ved Mamre, som ligger i Hebron.

På den tiden viste Herren seg igjen for Abraham i Hebron, og han sa til ham: Frykt ikke, din belønning er meget stor for meg, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har mangfoldiggjort deg, velsignet deg og gjort din ætt som stjernene i himmelen, som ikke kan måles eller telles.

Og jeg vil gi din ætt alle disse landene som du ser med dine øyne; til dem vil jeg gi dem til arv for alltid, vær bare sterk og frykt ikke, gå foran meg og vær fullkommen.

Og i det trettisjuende året av Abrahams liv, i det året døde Reu, sønn av Peleg, og alle dagene til Reu var to hundre og trettini år, og han døde.

Og Sarai, datteren av Haran, Abrahams hustru, var fortsatt barnløs på den tiden; hun fødte hverken sønn eller datter til Abraham.

Og da hun så at hun ikke fødte barn, tok hun sin tjenestepike Hagar, som Farao hadde gitt henne, og hun ga henne til Abraham, sin mann, til hustru.

For Hagar lærte alle veiene til Sarai etter hva Sarai lærte henne, hun var på ingen måte mangelfull i å følge hennes gode måter.

Og Sarai sa til Abraham: Se, her er min tjenestepike Hagar, gå til henne så hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn gjennom henne.

Og etter ti år med Abrahams opphold i Kanaan, som var det fem og åttiende året av Abrahams liv, ga Sarai Hagar til ham.

Og Abraham hørte på stemmen til sin hustru Sarai, og han tok sin tjenestepike Hagar, og Abraham kom til henne, og hun ble med barn.

Og når Hagar så at hun hadde blitt med barn, gledet hun seg stort, og hennes frue ble foraktet i hennes øyne, og hun sa for seg selv: Dette kan bare bety at jeg er bedre for Gud enn Sarai, for i alle de dager min frue har vært med min herre, har hun ikke blitt med barn, men Herren har fått meg til å bli med barn på så kort tid.

Og når Sarai så at Hagar hadde fått barn med Abraham, ble Sarai misunnelig på sin tjenestepike, og Sarai sa for seg selv: Dette er helt sikkert bare fordi hun må være bedre enn jeg.

Og Sarai sa til Abraham: Min urett er deg til last, for den tiden du ba for Herren om barn, hvorfor bad du ikke på mine vegne om at Herren skulle gi meg avkom fra deg?

Og når jeg taler med Hagar i din nærvær, forakter hun mine ord, fordi hun har blitt med barn, og du vil si henne ingenting; må Herren dømme mellom meg og deg for det du har gjort mot meg.

Og Abraham sa til Sarai: Se, din tjenestepike er i din hånd, gjør med henne som det virker godt i dine øyne; og Sarai plaget henne, og Hagar flyktet fra henne til ødemarken.

Og en engel fra Herren fant henne på stedet hvor hun hadde flyktet, ved en brønn, og han sa til henne: Frykt ikke, for jeg vil forøke din ætt, for du skal føde en sønn og du skal kalle hans navn Ismael; nå, vend tilbake til Sarai din frue, og sett deg under hennes hender.

Og Hagar kalte stedet ved den brønnen Beer-lahai-roi, det ligger mellom Kadesh og ødemarken ved Bered.

Og Hagar vendte på den tiden tilbake til sin herres hus, og etter en tid fødte Hagar en sønn til Abraham, og Abraham kalte hans navn Ismael; og Abraham var seksogåtti år gammel da han fikk ham.