Og Abraham reiste seg og gjorde alt som Gud hadde befalt ham, og han tok mennene i husstanden sin og de han hadde kjøpt for penger, og han omskar dem som Herren hadde befalt ham.

Og det var ikke én igjen som han ikke omskar, og Abraham og sønnen hans Ismael ble omskåret i kjødet på sin forhud; Ismael var tretten år gammel da han ble omskåret i kjødet på sin forhud.

Og den tredje dagen gikk Abraham ut av teltet og satt ved døren for å nyte solskinnet, under smerten i sitt kjøtt.

Og Herren viste seg for ham i sletten i Mamre, og sendte tre av sine tjenesteengler for å besøke ham, og han satt ved teltets dør, og han løftet blikket og så, og se, tre menn kom gående mot ham fra avstand, og han reiste seg og løp for å møte dem, og han bøyde seg for dem og førte dem inn i huset sitt.

Og han sa til dem: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, kom inn og spis et stykke brød; og han presset dem, og de gikk inn, og han ga dem vann og de vasket føttene sine, og han plasserte dem under et tre ved teltets dør.

Og Abraham sprang og tok en kalv, ung og god, og han hastet for å slakte den, og ga den til sin tjener Eliezer for å tilberede.

Og Abraham kom til Sara inn i teltet, og han sa til henne: Gjør deg klar raskt tre målinger fint mel, kna det og bak kaker for å dekke gryten med kjøttet, og hun gjorde slik.

Og Abraham hastet og brakte foran dem smør og melk, storfekjøtt og lam, og han ga dem å spise før kjøttet fra kalven var tilstrekkelig tilberedt, og de spiste.

Og da de var ferdige med å spise, sa en av dem til ham: Jeg vil komme tilbake til deg ved livets tid, og Sara, din kone, skal få en sønn.

Og mennene dro deretter bort og gikk sine veier, til de stedene de var sendt.

I de dager var alle menneskene i Sodoma og Gomorra, og i de fem byene, svært onde og syndige mot Herren, og de provoserte Herren med sine avskyeligheter, og de styrket seg i en eldre fordervelse og hån mot Herren, og deres ugudelighet og forbrytelser var på den tiden store foran Herren.

Og de hadde i landet sitt en meget stor dal, omtrent en halv dags vandring, og der var det kilder med vann og mye gress rundt vannet.

Og alle menneskene i Sodoma og Gomorra dro dit fire ganger i året, med konene og barna sine og alt som tilhørte dem, og de gledet seg der med tamburiner og dans.

Og i gledeøket reiste de seg alle og grep fatt i naboenes koner, og noen, de jomfruelige døtrene til naboene, og de nøt dem, og hver mann så sin kone og datter i hendene på sin nabo og sa ikke et ord.

Og de gjorde slik fra morgen til kveld, og de dro deretter hjem, hver mann til sitt hus og hver kvinne til sitt telt; så gjorde de alltid fire ganger i året.

Også når en fremmed kom inn i byene deres og hadde med seg varer som han hadde kjøpt med sikte på å selge dem der, samlet folkene i disse byene seg, menn, kvinner og barn, unge og gamle, og de gikk til mannen og tok varene hans med makt, og ga litt til hver mann til det ikke var noe mer igjen av varene eieren hadde brakt inn i landet.

Og hvis eieren av varene kranglet med dem og sa: Hva er dette for en ugjerning dere gjør mot meg? da ville de nærme seg ham en etter en, og hver ville vise ham det lille som han tok og håne ham og si: Jeg tok bare det lille du ga meg; og når han hørte dette fra dem alle, ville han reise seg og gå fra dem i sorg og bitterhet i sjelen, når de alle ville reise seg og gå etter ham og drive ham ut av byen med stort bråk og tumult.

Og det var en mann fra landet Elam som gikk rolig på veien, sittende på sitt esel, som bar en fin kappe av forskjellige farger, og kappen var bundet med et bånd rundt eselet.

Og mannen var på sin ferd og gikk gjennom gaten i Sodoma da solen gikk ned om kvelden, og han ble der for å bli over natten, men ingen ville la ham komme inn i huset sitt; og på den tiden var det i Sodoma en ond og slem mann, en dyktig til å gjøre det onde, og hans navn var Hedad.

Og han løftet blikket og så reisende i gaten i byen, og han kom til ham og sa: Hvor kommer du fra, og hvor går du?

Og mannen sa til ham: Jeg reiser fra Hebron til Elam hvor jeg hører hjemme, og da jeg passerte, gikk solen ned og ingen ville la meg komme inn i huset sitt, selv om jeg hadde brød og vann og også strå og fôr til eselet mitt, og jeg mangler ingenting.

Og Hedad svarte og sa til ham: Alt du trenger skal bli gitt deg av meg, men i gaten skal du ikke bli hele natten.

Og Hedad tok ham med hjem, og han tok av kappen fra eselet med båndet, og brakte dem til huset sitt, og han ga eselet strå og fôr mens reisende spiste og drakk i Hedad's hus, og han ble der den natten.

Og om morgenen reiste reisende seg tidlig for å fortsette reisen, da Hedad sa til ham: Vent, trøst ditt hjerte med et stykke brød og så dra, og mannen gjorde slik; og han ble hos ham, og de spiste og drakk sammen i løpet av dagen, da mannen reiste seg for å dra.

Og Hedad sa til ham: Se, nå går dagen mot kveld, det er best at du blir hele natten så hjertet ditt kan bli trøstet; og han presset ham slik at han ble der hele natten, og på den andre dagen reiste han seg tidlig for å dra, da Hedad presset ham og sa: Trøst hjertet ditt med et stykke brød og så dra, og han ble og spiste med ham også den andre dagen, og så reisende reiste seg for å fortsette sin reise.

Og Hedad sa til ham: Se, nå går dagen mot kveld, bli hos meg for å trøste ditt hjerte, og om morgenen reiser du deg tidlig og går din vei.

Og mannen ville ikke bli, men reiste seg og selte eselet sitt, og mens han salte eselet, sa Hedad's kone til mannen sin: Se, denne mannen har vært hos oss i to dager og spist og drukket, og han har gitt oss ingenting, og skal han nå gå bort fra oss uten å gi noe? Og Hedad sa til henne: Vær stille.

Og mannen salte eselet for å dra, og han ba Hedad om å gi ham båndet og kappen for å binde dem på eselet.

Og Hedad sa til ham: Hva sier du? Og han sa til ham: At du, min herre, skal gi meg båndet og kappen laget med forskjellige farger som du skjulte hos deg i huset for å ta vare på det.

Og Hedad svarte mannen og sa: Dette er tolkningen av drømmen din, båndet som du så betyr at livet ditt skal bli forlenget som et bånd, og å ha sett kappen farget med alle slags farger, betyr at du skal ha en vingård hvor du skal plante trær med alle fruktene.

Og reisende svarte og sa: Ikke slik, min herre, for jeg var våken da jeg ga deg båndet og også en kappe vevd med forskjellige farger, som du tok av eselet for å legge til side for meg; og Hedad svarte og sa: Jeg har visst fortalt deg tolkningen av drømmen din, og det er en god drøm, og dette er tolkningen.

Nå gir sønnene av menneskene meg fire stykker sølv, som er min avgift for å tolke drømmer, og av deg krever jeg bare tre stykker sølv.

Og mannen ble opprørt over ordene fra Hedad, og han gråt bittert, og han bragte Hedad for Serak, dommeren i Sodoma.

Og mannen la frem sin sak for Serak, dommeren, da Hedad svarte og sa: Det er ikke slik, men slik står saken; og dommeren sa til reisende: Denne mannen Hedad forteller deg sannheten, for han er berømt i byene for sin nøyaktige tolkning av drømmer.

Og mannen gråt ved dommerens ord, og han sa: Ikke slik, min herre, for det var den dagen jeg ga ham båndet og kappen som var på eselet, for å legge dem til side i huset hans; og de tvistet begge foran dommeren, den ene sa: Slik var saken, og den andre erklærte det motsatte.

Og Hedad sa til mannen: Gi meg fire stykker sølv som jeg tar betalt for mine tolkninger av drømmer; jeg vil ikke gi noen rabatter; og gi meg kostnaden for de fire måltidene som du spiste i huset mitt.

Og mannen sa til Hedad: Jeg vil virkelig betale deg for det jeg spiste i huset ditt, bare gi meg båndet og kappen som du skjulte i huset ditt.

Og Hedad svarte foran dommeren og sa til mannen: Sa jeg ikke til deg tolkningen av drømmen din? Båndet betyr at dagene dine skal forlenges som et bånd, og kappen, at du skal ha en vingård hvor du skal plante alle slags frukttrær.

Dette er den rette tolkningen av drømmen din, nå gi meg de fire stykkene sølv som jeg krever som kompensasjon, for jeg vil ikke gi deg noen rabatter.

Og mannen gråt ved Hedad sine ord, og de tvistet begge foran dommeren, og dommeren gav ordre til sine tjenere, som drev dem rash med fra huset.

Og de gikk bort og kranglet med dommeren, da folket i Sodoma hørte dem, og de samlet seg rundt dem og utbrøt mot fremmede, og de drev ham rash ut av byen.

Og mannen fortsatte sin reise på sitt esel med bitterhet i sjelen, klagende og gråtende.

Og mens han gikk, gråt han over det som hadde skjedd med ham i den fordervede byen Sodoma.