Og på den tiden dro Abraham fra slettene i Mamre og kom til filisternes land, og han bodde i Gerar; det var i det tjuefemte året av Abrahams opphold i Kanaan, og det hundrede året av Abrahams liv, at han kom til Gerar i filisternes land.

Og da de kom inn i landet, sa han til Sarah, sin kone: "Si at du er min søster" til enhver som spør, for at vi skal unngå det onde fra innbyggerne i landet.

Og mens Abraham bodde i filisternes land, så Abimeleks tjenere, filistrenes konge, at Sarah var meget vakker, og de spurte Abraham om henne, og han sa: "Hun er min søster."

Og Abimeleks tjenere gikk til Abimelek og sa: "En mann fra Kanaan er kommet for å bo i landet, og han har en søster som er meget vakker."

Og Abimelek hørte ordene fra sine tjenere som roste Sarah for ham, og Abimelek sendte sine embedsmenn, og de førte Sarah til kongen.

Og Sarah kom til Abimeleks hus, og kongen så at Sarah var vakker, og hun gledet ham meget.

Og han kom nær til henne og sa til henne: "Hva er denne mannen for deg som du har kommet til vårt land med?" Og Sarah svarte og sa: "Han er min bror, og vi har kommet fra Kanaan for å bo hvor vi kan finne et sted."

Og Abimelek sa til Sarah: "Se, mitt land ligger foran deg, plasser din bror i hvilken del av dette landet som behager deg, og det skal være vår plikt å opphøye og ære ham over alle folkene i landet siden han er din bror."

Og Abimelek sendte bud etter Abraham, og Abraham kom til Abimelek.

Og Abimelek sa til Abraham: "Se, jeg har gitt ordre om at du skal bli æret slik du ønsker på grunn av din søster Sarah."

Og Abraham gikk bort fra kongen, og kongens gave fulgte ham.

Som ved kveldstid, før menn legger seg til hvile, satt kongen på sin tron, og en dyp søvn falt over ham, og han lå på tronen og sov til morgen.

Og han drømte at en engel fra Herren kom til ham med et trukket sverd i hånden, og engelen sto over Abimelek og ønsket å slå ham med sverdet. Kongen ble redd i drømmen, og sa til engelen: "Hva har jeg syndet mot deg at du kommer for å drepe meg med ditt sverd?"

Og engelen svarte og sa til Abimelek: "Se, du dør på grunn av kvinnen som du i går kveld bragte til ditt hus, for hun er en gift kvinne, ektefellen til Abraham som kom til ditt hus; nå skal du derfor returnere denne mannen hans kvinne, for hun er hans kone; og skulle du ikke returnere henne, vit at du helt sikkert vil dø, du og alt som tilhører deg."

Og den natten var det et stort skrik i filisternes land, og innbyggerne i landet så en skikkelse av en mann som stod med et trukket sverd i hånden, og han slo innbyggerne i landet med sverdet, ja, han fortsatte å slå dem.

Og Herren sendte sin engel som slo hele filisternes land den natten, og det var stor forvirring denne natten og neste morgen.

Og hver livmor var lukket, og alle deres barn, og Herrens hånd var over dem på grunn av Sarah, Abrahams kone, som Abimelek hadde tatt.

Og om morgenen stod Abimelek opp med frykt og forvirring og med stor redsel, og han sendte bud etter sine tjenere, og han fortalte dem om drømmen sin, og folket var meget redde.

Og en mann som stod blant kongens tjenere svarte kongen og sa: "Å, herre konge, gi denne kvinnen tilbake til hennes mann, for han er hennes mann, for det samme skjedde med kongen av Egypt da denne mannen kom til Egypt."

Og han sa om sin kone: "Hun er min søster, for slik er hans måte å gjøre det på når han kommer for å bo i landet der han er fremmed."

Og Farao sendte og tok denne kvinnen til hustru, og Herren påførte ham alvorlige plager inntil han returnerte kvinnen til hennes mann.

Nå, dermed, å, herre konge, vit hva som skjedde i går natt med hele landet, for det var stor forferdelse og stor smerte og klage, og vi vet at det var på grunn av den kvinnen du tok.

Nå, dermed, gi denne kvinnen tilbake til hennes mann, ellers vil det skjebne falle over oss som det gjorde med Farao, kongen av Egypt, og hans underordnede, og at vi ikke må dø; og Abimelek skyndte seg og kalte og fikk Sarah kalt inn, og hun kom foran ham, og han fikk Abraham kalt inn, og han kom foran ham.

Og Abimelek sa til dem: "Hva er dette verket dere har gjort ved å si at dere er bror og søster, og jeg tok denne kvinnen til hustru?"

Og Abraham sa: "Fordi jeg tenkte jeg skulle lide døden på grunn av min kone;" og Abimelek tok små- og storfe, og manntjener og kvinnefolk, og tusen stykker sølv, og han ga dem til Abraham, og han returnerte Sarah til ham.

Og Abimelek sa til Abraham: "Se, hele landet ligger foran deg, bo i det hvor du ønsker."

Og Abraham og Sarah, hans kone, gikk bort fra kongens nærvær med ære og respekt, og de bodde i landet, også i Gerar.

Og alle innbyggerne i filisternes land og kongens tjenere var fortsatt i smerte, på grunn av plagen som engelen hadde påført dem hele natten på grunn av Sarah.

Og Abimelek sendte etter Abraham og sa: "Be nå for dine tjenere til Herren din Gud, at han kan fjerne denne dødeligheten fra oss."

Og Abraham ba for Abimelek og hans undersåtter, og Herren hørte Abrahams bønn, og han helbredet Abimelek og alle hans undersåtter.