Og de sa til henne: Ordene er sanne, for hvem kan se denne vakre skikkelsen i huset og avstå fra ham? Er han ikke din slave og tjenere i ditt hus? Hvorfor sier du ikke til ham det som er i ditt hjerte, og lar sjelen din forgå på grunn av denne saken?
Og hun sa til dem: Sikkert skjedde dette dere i det øyeblikket dere så på ham, og dere kunne ikke holde dere unna ham; hvordan kan jeg da avstå, når han hele tiden er i huset mitt, og jeg ser ham dag etter dag gå inn og ut av huset? Hvordan kan jeg da unngå å bukke under eller til og med gå til grunne på grunn av dette?