Og det skjedde i det trettiandre året etter at israelittene kom ned til Egypt, som var det ettogsyttiende året av Josefs liv, at farao, kongen av Egypt, døde, og hans sønn Magron regjerte i hans sted.

Og farao befalte Josef før sin død at han skulle være en far for sin sønn, Magron, og at Magron skulle være under Josefs beskyttelse og råd.

Og hele Egypt samtykket i at Josef skulle være deres konge, for alle egyptere elsket Josef som tidligere, bare Magron, faraos sønn, satt på sin fars trone, og han ble konge i de dager i sin fars sted.

Magron var enogførti år gammel da han begynte å regere, og han regjerte i førti år i Egypt, og hele Egypt kalte ham farao etter navnet til sin far, som det var deres sedvane å gjøre i Egypt med hver konge som regjerte over dem.

Og det skjedde at når farao regjerte i sin fars sted, så plasserte han lovene i Egypt og all forvaltning i hendene på Josef, som hans far hadde befalt ham.

Og Josef ble konge over Egypt, for han hadde tilsyn med hele Egypt, og hele Egypt var under hans omsorg og under hans råd, for hele Egypt henvendte seg til Josef etter faraos død, og de elsket ham veldig mye for å regere over dem.

Men det var noen blant dem som ikke likte ham, og sa: Ingen fremmed skal regere over oss; likevel falt hele styret over Egypt i de dager til Josef, etter faraos død, han som var regulatoren, som handlet etter eget forgodtbefinnende i hele landet uten at noen grep inn.

Og hele Egypt var under Josefs omsorg, og Josef gikk til krig mot alle sine omkringliggende fiender, og han underla seg dem; også hele landet og alle filisterne, helt til grensene av Kanaan, underla Josef, og de var alle under hans makt og ga en årlig skatt til Josef.

Og farao, kongen av Egypt, satt på sin fars trone, men han var under Josefs kontroll og råd, som han først var under kontroll av sin far.

Han regjerte imidlertid bare i Egypt, under Josefs råd, men Josef regjerte over hele landet på den tiden, fra Egypt til den store elven Perath.

Og Josef hadde suksess i alt han foretok seg, og Herren var med ham, og Herren ga Josef ekstra visdom, ære, herlighet og kjærlighet fra menneskenes hjerter i Egypt og over hele landet, og Josef regjerte over hele landet i førti år.

Og alle landene til filisterne og Kanaan, og Sidon, og på den andre siden av Jordan, brakte gaver til Josef i alle hans dager, og hele landet var i Josefs hender, og de bragte til ham en årlig tributt som det var regulert, for Josef hadde kjempet mot alle sine omkringliggende fiender og underlagt dem, og hele landet var i Josefs hender, og Josef satt trygt på sin trone i Egypt.

Og også alle hans brødre, Jakobs sønner, bodde trygt i landet, alle Josefs dager, og de var fruktbare og ble mange i landet, og de tjente Herren alle sine dager, som deres far Jakob hadde befalt dem.

Og det skjedde etter mange dager og år, da sønnene til Esau bodde stille i sitt land med Bela, deres konge, at sønnene til Esau var fruktbare og ble mange i landet, og de bestemte seg for å gå til krig mot Jakobs sønner og hele Egypt, for å befri sin bror Zepho, sønn av Elifaz, og hans menn, for de var fortsatt slaver av Josef i de dager.

Og sønnene til Esau sendte bud til alle barna fra øst, og de inngikk fred med dem, og alle barna fra øst kom til dem for å dra med sønnene til Esau til Egypt for kamp.

Og det kom også mennesker fra Angeas, kongen av Dinhabah, og de sendte også bud til Ishmaels barn, og de kom også til dem.

Og alt dette folket samlet seg og dro til Seir for å hjelpe sønnene til Esau i deres kamp, og denne leiren var meget stor og tung med folk, tallrike som sanden ved havet, om lag åtte hundre tusen menn, infanteri og kavalleri, og alle disse troppene gikk ned til Egypt for å kjempe mot Jakobs sønner, og de leir seg ved Rameses.

Og Josef gikk ut med sine brødre og de mektige mennene fra Egypt, om lag seks hundre menn, og de kjempet mot dem i Rameses; og Jakobs sønner kjempet igjen med sønnene til Esau, i det femtiende året etter at Jakobs sønner kom ned til Egypt, som var det trettiende året av Belas regjering over sønnene til Esau i Seir.

Og Herren gav alle de mektige mennene fra Esau og sønnene fra øst i hånden på Josef og hans brødre, og folket fra sønnene til Esau og sønnene fra øst ble slått av Josefs hånd.

Og av folket til Esau og sønnene fra øst som ble drept, falt det foran Jakobs sønner omtrent to hundre tusen menn, og deres konge Bela, sønn av Beor, falt med dem i kampen, og da sønnene til Esau så at deres konge hadde falt i strid og var død, ble hendene deres svak i kampen.

Og Josef og hans brødre og hele Egypt fortsatte å slå folket fra Esau, og alle Esaus folk var redde for Jakobs sønner og flyktet for dem.

Og Josef og hans brødre og hele Egypt forfulgte dem i en dags reise, og de drepte ytterligere omtrent tre hundre menn, og fortsatte å slå dem på veien; og de vendte deretter tilbake fra dem.

Og Josef og alle hans brødre returnerte til Egypt, ingen mann manglet blant dem, men av egypterne falt tolv menn.

Og da Josef kom tilbake til Egypt befalte han at Zepho og hans menn skulle bli bundet igjen, og de ble bundet i jern og deres smerte ble større.

Og alt folket fra sønnene til Esau, og sønnene fra øst, returnerte i skam hver til sin by, for alle de mektige mennene som var med dem hadde falt i strid.

Og da sønnene til Esau så at deres konge var død i kamp, skyndte de seg og tok en mann fra folket til sønnene fra øst; hans navn var Jobab, sønn av Zarach, fra landet Botzrah, og de lot ham regjere over dem i stedet for Bela, deres konge.

Og Jobab satt på tronen til Bela som konge i hans sted, og Jobab regjerte i Edom over alle sønnene til Esau i ti år, og sønnene til Esau dro ikke mer til kamp mot Jakobs sønner fra den dagen av, for sønnene til Esau kjente heltemotet til Jakobs sønner, og de var meget redde for dem.

Men fra den dagen av hatet sønnene til Esau Jakobs sønner, og hatet og fiendskap var meget sterkt mellom dem alle dager, helt til denne dag.

Og det skjedde etter dette, etter ti år, at Jobab, sønn av Zarach, fra Botzrah, døde, og sønnene til Esau tok en mann hvis navn var Chusham, fra landet Teman, og de gjorde ham til konge over dem i stedet for Jobab, og Chusham regjerte i Edom over alle sønnene til Esau i tyve år.

Og Josef, kongen av Egypt, og hans brødre, og alle Israels barn bodde trygt i Egypt i de dager, sammen med alle sønnene til Josef og hans brødre, uten hindringer eller onde uhell, og landet Egypt var på den tiden i ro fra krig i Josefs og hans brødres dager.