I det året, som var det trettiniende året av israelittenes nedstigning til Egypt, døde Reuben, sønn av Jakob, i Egypt; Reuben var hundreogtwentyfem år gammel da han døde, og de la ham i en kiste, og han ble gitt i hendene på sine barn.

Og i det åttende året døde hans bror Dan; han var hundreogtyve år gammel da han døde, og han ble også lagt i en kiste og gitt i hendene på sine barn.

Og i det året døde Chusham, konge av Edom, og etter ham regjerte Hadad, sønn av Bedad, i trettifem år; og i det enogåttende året døde Issakar, sønn av Jakob, i Egypt, og Issakar var hundreogtoogtyve år gammel da han døde, og han ble lagt i en kiste i Egypt, og gitt i hendene på sine barn.

Og i det toogåttende året døde Asher, hans bror; han var hundreogtreogtyve år gammel da han døde, og han ble lagt i en kiste i Egypt, og gitt i hendene på sine barn.

Og i det treogåttende året døde Gad; han var hundreogtwentyfem år gammel da han døde, og han ble lagt i en kiste i Egypt, og gitt i hendene på sine barn.

Og det skjedde i det fireogåttende året, som er det femtiende året av Hadads, sønn av Bedads, regjering over Edom, at Hadad samlet alle esauiter, og han fikk hele hæren sin i beredskap, omtrent fire hundre tusen menn, og han satte kursen mot Moab, og han gikk for å kjempe mot Moab og gjøre dem tributære til seg.

Og moabittene hørte om dette, og de ble meget redde, og de sendte til midianittene for å be dem om hjelp til å kjempe mot Hadad, sønn av Bedad, konge av Edom.

Og Hadad kom til landet Moab, og moabittene og midianittene gikk ut for å møte ham, og de stilte opp i kampstilling mot ham på Moabs marker.

Og Hadad kjempet mot Moab, og det falt mange blant moabittene og midianittene, omtrent to hundre tusen menn.

Og kampen var meget hard mot Moab, og da moabittene så at kampen var voldsom mot dem, svekket de sine hender og snudde ryggen, og etterlot midianittene til å føre kampen.

Og midianittene visste ikke om moabittenes intensjoner, men de styrket seg i kamp og kjempet mot Hadad og hele hans hær, og alle midianitterfalt foran ham.

Og Hadad slo alle midianittene med et voldsomt slag, og han drepte dem med sverdenes egg, han etterlot ingen av dem som kom for å hjelpe Moab.

Og da alle midianittene var falt i kamp, og moabittene hadde unnsluppet, gjorde Hadad alle moabittene i den tiden tributære til seg, og de ble under hans hånd, og de ga en årlig skatt etter det som var befalt, og Hadad snudde og gikk tilbake til sitt land.

Og ved årets begynnelse, da resten av midianittene som var i landet hørte at alle deres brødre hadde falt i kamp mot Hadad for moabittene, fordi moabittene hadde snudd ryggen i kamp og latt midianittene kjempe, da bestemte fem av midianittenes prinser sammen med resten av sine brødre som ble igjen i landet, å kjempe mot Moab for å hevne sine brødre.

Og midianittene sendte til alle sine brødre, østlendingene, og alle deres brødre, alle Keturahs barn kom for å hjelpe midianittene i kampen mot Moab.

Og moabittene hørte om dette, og de ble veldig redde for at alle østlendingene hadde samlet seg mot dem for kamp, og de moabittene sendte en påminnelse til Edomland til Hadad, sønn av Bedad, og sa,

Kom nå til oss og hjelp oss, så skal vi slå midianittene, for de har samlet seg og kommet mot oss med alle sine brødre, østlendingene, for å hevne saken til midianittene som falt i kamp.

Og Hadad, sønn av Bedad, konge av Edom, gikk ut med hele sin hær og dro til Moab for å kjempe mot midianittene, og midianittene og østlendingene kjempet mot Moab på Moabs marker, og kampen var meget intens mellom dem.

Og Hadad slo alle midianittene og østlendingene med sverdenes egg, og Hadad i den tiden frelste Moab fra midianittenes hånd, og de som ble igjen av midianittene og østlendingene flyktet for Hadad og hans hær, og Hadad forfulgte dem til deres land, og slo dem med et meget stort slakt, og de drepte falt på veien.

Og Hadad frelste Moab fra midianittenes hånd, for alle midianittene hadde falt for sverdet, og Hadad snudde og gikk tilbake til sitt land.

Og fra den dagen hatet midianittene moabittene, fordi de hadde falt i kamp for deres skyld, og det var stor og mektig fiendskap mellom dem alle dager.

Og alle som ble funnet av midianittene på veien i landet Moab omkom for moabittene sverd, og alle som ble funnet av moabittene på veien i landet midian omkom for midianittene sverd; slik gjorde midianittene mot Moab og moabittene mot midianittene i mange dager.

Og det skjedde på den tiden at Juda, sønn av Jakob, døde i Egypt, i det åttiseksende året av Jakobs nedstigning til Egypt, og Juda var hundreogtjueni år gammel da han døde, og de balsamerte ham og la ham i en kiste, og han ble gitt i hendene på sine barn.

Og i det åtteniende året døde Naftali; han var hundreogtrettito år gammel, og han ble lagt i en kiste og gitt i hendene på sine barn.

Og det skjedde i det nitti første året av israelittenes nedstigning til Egypt, det vil si i det trettiende året av Zepho, sønn av Elifaz, sønn av Esau, regjering over Chittim, at folket fra Afrika kom over Chittim for å plyndre dem som vanlig, men de hadde ikke kommet over dem i tretten år.

Og de kom til dem i det året, og Zepho, sønn av Elifaz, gikk ut til dem med noen av sine menn og slo dem grusomt, og Afrikas tropper flyktet fra Zefo, og de drepte falt foran ham, og Zepho og hans menn forfulgte dem, fortsatte å slå dem til de kom nærmere Afrika.

Og Angeas, konge av Afrika, hørte om det Zepho hadde gjort, og det vredet ham svært, og Angeas var redd for Zepho alle dagene.