Og det skjedde etter Moses' død at Herren sa til Josva, Nuns sønn, og sa:

Reis deg og gå over Jordan til det landet som jeg har gitt til Israels barn, og du skal la Israels barn arve landet.

Hver plass hvor sålen av føttene deres vil tråkke, skal tilhøre dere, fra ørkenen i Libanon til den store elv, elven Eufrat, skal være deres grense.

Ingen mann skal stå imot deg alle dager i ditt liv; som jeg var med Moses, skal jeg være med deg; vær bare sterk og modig for å overholde hele loven som Moses har pålagt deg, vike ikke fra den verken til høyre eller til venstre, slik at du kan lykkes i alt du gjør.

Og Josva befalte Israels offiserer og sa: Gå gjennom leiren og beordr folket og si: Forbered dere proviant, for om tre dager vil dere gå over Jordan for å innta landet.

Og offiserene til Israels barn gjorde som de ble befalt; de befalte folket, og de gjorde alt som Josva hadde befalt.

Og Josva sendte to menn for å utforske landet Jeriko, og mennene gikk og utforsket Jeriko.

Og etter syv dager kom de tilbake til Josva i leiren og sa til ham: Herren har gitt hele landet i vår hånd, og innbyggerne der er skremt av oss.

Og det skjedde etter dette, at Josva stod opp om morgenen, og hele Israel med ham, og de reiste fra Shittim, og Josva og hele Israel med ham gikk over Jordan; og Josva var åtteogtyve år gammel da han krysset Jordan med Israel.

Og folket steg opp fra Jordan den tiende dagen i den første måneden, og de slo leir i Gilgal på den østlige kanten av Jeriko.

Og Israels barn holdt påske i Gilgal, på slettene i Jeriko, den fjortende dagen i måneden, slik det er skrevet i loven til Moses.

Og mannaen opphørte på den tiden dagen etter påske, og det var ikke mer manna til Israels barn, og de spiste av avlingen fra Kanaan.

Og Jeriko var helt stengt for Israels barn; ingen kom ut eller gikk inn.

Og det skjedde i den andre måneden, på den første dagen i måneden, at Herren sa til Josva: Reis deg, se, jeg har gitt Jeriko i din hånd med alt folket der; og alle deres krigsmenn skal gå rundt byen, én gang hver dag. Dette skal dere gjøre i seks dager.

Og prestene skal blåse i trompetene, og når dere hører lyden av trompeten, skal hele folket gi et stort rop, så skal byens murer falle; og hele folket skal gå opp, hver mann mot sin motstander.

Og Josva gjorde så i samsvar med alt det Herren hadde befalt ham.

Og på den syvende dagen gikk de rundt byen syv ganger, og prestene blåste i trompetene.

Og ved den syvende runden sa Josva til folket: Rop, for Herren har gitt hele byen i vår hånd.

Bare byen og alt som finnes i den skal være forbannet for Herren, og pass på at dere ikke tar noe av det forbannede, for da kan dere gjøre Israels leir forbannet og bringe den i ulykke.

Men alt sølv, gull, bronsje og jern skal helliges for Herren, det skal komme inn i Herrens skattkammer.

Og folket blåste i trompetene og ga et stort rop, og murene til Jeriko falt, og hele folket gikk opp, hver mann rett foran seg, og de tok byen og ødela alt som var i den, både mann og kvinne, ung og gammel, storfe og sau og esel, med sverdet.

Og de brente hele byen med ild; bare karene av sølv og gull, og bronsje og jern, la de i Herrens skattkammer.

Og Josva sverget den dagen og sa: Forbannet være mannen som bygger opp Jeriko; han skal legge grunnlaget i sin førstefødte, og i sin yngste sønn skal han sette opp portene.

Og Akan, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Zerah, fra Juda, handlet svikaktig med det forbannede, og han tok av det forbannede og skjulte det i teltet, og Herrens vrede ble opptent mot Israel.

Og det skjedde etter dette, da Israels barn hadde returnert fra å brenne Jeriko, at Josva sendte menn for også å utforske Ai og for å kjempe mot det.

Og mennene gikk opp og utforsket Ai, og de kom tilbake og sa: La ikke hele folket gå opp med deg til Ai, men la omtrent tre tusen menn gå opp og slå byen, for innbyggerne der er bare få.

Og Josva gjorde så, og det gikk opp med ham av Israels barn omtrent tre tusen menn, og de kjempet mot mennene i Ai.

Og kampen var hard mot Israel, og mennene i Ai slo trettiseks menn av Israel, og Israels barn flyktet fra mennene i Ai.

Og da Josva så dette, rev han sine klær og falt på sitt ansikt til bakken for Herren, han og de eldste av Israel, og de strødde støv på hodene sine.

Og Josva sa: Hvorfor, Herre, førte du dette folket over Jordan? Hva skal jeg si etter at israelittene har snudd ryggen til sine fiender?

Nå hører alle kanaanittene, innbyggerne i landet, om dette, og de vil omringe oss og utslette vårt navn.

Og Herren sa til Josva: Hvorfor faller du ned på ditt ansikt? Reis deg, kom deg opp, for israelittene har syndet og tatt av det forbannede; jeg vil ikke lenger være med dem med mindre de ødelegger det forbannede fra midten av dem.

Og Josva reiste seg og samlet folket, og han brakte fram Urim etter Herrens ordre, og Judas stamme ble tatt, og Akan, sønn av Karmi, ble tatt.

Og Josva sa til Akan: Fortell meg, min sønn, hva har du gjort? Og Akan sa: Jeg så blant byttet en vakker kledning fra Shinar og to hundre shekler sølv, og en gullklump med vekt på femti shekler; jeg begjærte dem og tok dem, og se, de er alle skjult i jorden midt i teltet.

Og Josva sendte menn som dro og hentet dem fra teltet til Akan, og de brakte dem til Josva.

Og Josva tok Akan og disse gjenstandene, og hans sønner og døtre og alt som tilhørte ham, og de brakte dem til Akor-dalen.

Og Josva brente dem der med ild, og alle israelittene steinet Akan med steiner, og de reiste en haug av steiner over ham; derfor kalte han dette stedet Achor-dalen, så Herrens vrede ble stillnet, og senere kom Josva til byen og kjempet mot den.

Og Herren sa til Josva: Frykt ikke, og vær ikke nedslått; se, jeg har gitt Ai i din hånd, dens konge og dens folk, og du skal gjøre med dem som du gjorde med Jeriko og dens konge; bare byttet og dyrene skal dere ta som bytte for dere selv; legg et bakhold for byen bak den.

Så Josva gjorde i samsvar med Herrens ord, og han valgte ut tretti tusen tapre menn fra krigersønnene, og han sendte dem, og de lå i bakhold for byen.

Og han befalte dem og sa: Når dere ser oss, skal vi flykte for dem med list, og de vil forfølge oss; da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen, og de gjorde slik.

Og Josva kjempet, og mennene fra byen gikk ut mot Israel, uten å vite at de lå i bakhold for dem bak byen.

Og Josva og alle israelittene utga seg for å være utmattet foran dem, og de flyktet på veien som går til ørkenen med list.

Og mennene i Ai samlet alle folket som var i byen for å forfølge israelittene, og de gikk ut og ble trukket bort fra byen; ingen ble igjen, og de lot byen stå åpen og forfulgte israelittene.

Og de som lå i bakhold, reiste seg fra sine plasser og skyndte seg å komme til byen og inntok den og satte fyr på den; og mennene i Ai snudde seg, og se, røyken fra byen steg opp til himmelene, og de hadde ikke noe å flykte til, verken den ene veien eller den andre.

Og alle mennene i Ai var midt blant Israel, noen på denne siden og noen på den andre siden, og de slo dem så ikke én av dem ble igjen.

Og Israels barn tok Melosh, kongen av Ai, levende, og de førte ham til Josva, og Josva hengte ham på et tre, og han døde.

Og Israels barn vendte tilbake til byen etter å ha brent den, og de slo alle dem som var i den med sverdet.

Og antallet av dem som hadde falt blant mennene i Ai, både mann og kvinne, var tolv tusen; bare dyrene og byttet fra byen tok de til seg, i samsvar med Herrens ord til Josva.

Og alle kongene på denne siden av Jordan, alle kanaanittene, hørte om det onde som Israels barn hadde gjort mot Jeriko og mot Ai, og de samlet seg for å kjempe mot Israel.

Bare innbyggerne i Gibea var svært redde for å kjempe mot israelittene lest de skulle gå til grunne; derfor handlet de luraktig, og de kom til Josva og hele Israel og sa til dem: Vi har kommet fra et fjernt land, så gjør nå en pakt med oss.

Og innbyggerne i Gibea overbeviste Israels barn, og Israels barn inngikk en pakt med dem, og de gjorde fred med dem, og høvdingene i menigheten svor dem en ed, men etterpå ble israelsbarna klar over at de var naboer og bodde blant dem.

Men Israels barn drepte dem ikke, for de hadde sverget en ed til dem med Herren, og de ble sagførere av ved og vannbærere.

Og Josva sa til dem: Hvorfor har dere lurt meg for å gjøre dette mot oss? Og de svarte ham og sa: Fordi det ble sagt til dine tjenere alt det du har gjort mot alle kongene av amorittene, og vi var svært redde for våre liv og gjorde dette.

Og Josva satte dem den dagen til å hogge ved og trekke vann, og han delte dem som slaver til alle Israels stammer.

Og da Adonizedek, kongen av Jerusalem, hørte alt det Israels barn hadde gjort mot Jeriko og mot Ai, sendte han til Hoham, kongen av Hebron, og til Piram, kongen av Jarmuth, og til Japhia, kongen av Lachish, og til Debir, kongen av Eglon, og sa:

Kom til meg og hjelp meg, så vi kan slå Israels barn og innbyggerne i Gibea som har inngått fred med Israels barn.

Og de samlet seg sammen og de fem kongene av amorittene dro opp med alle sine leire, et mektig folk like mange som sanden ved havets strand.

Og alle disse kongene kom og slo leir foran Gibea, og de begynte å kjempe mot innbyggerne i Gibea, og alle mennene i Gibea sendte til Josva og sa: Kom raskt til oss og hjelp oss, for alle kongene av amorittene har samlet seg for å kjempe mot oss.

Og Josva og hele krigeren dro opp fra Gilgal, og Josva kom plutselig over dem og slo de fem kongene med et stort nederlag.

Og Herren forvirret dem foran Israels barn, som slo dem med et grusomt nederlag i Gibea og forfulgte dem langs veien som går opp til Bet-Horon til Makkedah, og de flyktet for Israels barn.

Og mens de flyktet, sendte Herren haglsteiner over dem fra himmelen, og flere av dem døde av haglsteinene enn av slaget fra Israels barn.

Og Israels barn forfulgte dem, og de fortsatte å slå dem på veien, og slo dem.

Og da de slo, sank dagen mot kvelden, og Josva sa i alles påsyn: Sol, stå stille over Gibea, og måne, i dalen Ajalon, til nasjonen har hevnet seg på sine fiender.

Og Herren hørte Josvas røst, og solen sto stille midt på himmelen, og sto stille i sekstiseks øyeblikk, og månen sto også stille og hastet ikke til å gå ned hele dagen.

Og det var ingen dag som den, verken før eller etter, da Herren hørte en menneskes stemme, for Herren kjempet for Israel.