På den tiden, femte året etter at israelittene hadde krysset Jordan, etter at de hadde hvilt fra krigen mot kanaanittene, oppsto det store og alvorlige kamper mellom Edom og barna til Chittim, og barna til Chittim kjempet mot Edom.

Og Abianus, kongen av Chittim, drog ut dette året, det vil si det trettiførste året av sitt regjeringstid, med en stor styrke av de mektige mennene fra barna til Chittim, og han gikk til Seir for å kjempe mot barna til Esau.

Og Hadad, kongen av Edom, hørte om hans rapport, og han gikk ut for å møte ham med et tungt folk og en sterk styrke, og de engasjerte seg i kamp på markene i Edom.

Og hånden til Chittim fikk overtaket over barna til Esau, og barna til Chittim drepte tjue to tusen menn blant barna til Esau, og alle barna til Esau flyktet fra dem.

Og barna til Chittim forfulgte dem og de nådde Hadad, kongen av Edom, som løp foran dem, og de fanget ham levende og førte ham til Abianus, kongen av Chittim.

Og Abianus befalte at han skulle bli drept, og Hadad, kongen av Edom, døde i det førtifjerde året av sitt regjeringstid.

Og barna til Chittim fortsatte sin forfølgelse av Edom, og de slo dem med et stort blodbad, og Edom ble underlagt barna til Chittim.

Og barna til Chittim regjerte over Edom, og Edom ble under hånden til barna til Chittim og ble ett kongedømme fra den dagen.

Og fra den tiden kunne de ikke lenger reise hodet, og deres kongedømme ble ett med barna til Chittim.

Og Abianus satte offiserer i Edom, og alle barna til Edom ble underlagt og betalte skatt til Abianus, og Abianus vendte tilbake til sitt eget land, Chittim.

Og da han kom tilbake, fornyet han sitt styre og bygde for seg selv et romslig og befestet palass som kongelig residens, og han regjerte trygt over barna til Chittim og over Edom.

I de dager, etter at israelittene hadde drevet bort alle kanaanittene og amorittene, var Joshua gammel og høyt oppe i årene.

Og Herren sa til Joshua: Du er gammel, høyt oppe i livet, og en stor del av landet gjenstår å innta.

Del derfor dette landet som arv til de ni stammene og til den halve stammen av Manasse, og Joshua reiste seg og gjorde som Herren hadde sagt til ham.

Og han delte hele landet mellom Israels stammer som arv i henhold til deres inndelinger.

Men til stammen av Levi ga han ingen arv, for Herrens offer er deres arv, slik Herren hadde talt om dem ved hånden til Moses.

Og Joshua gav Hebron til Caleb, sønn av Jephuneh, en del over sine brødre, slik Herren hadde talt gjennom Moses.

Derfor ble Hebron en arv for Caleb og hans barn inntil denne dag.

Og Joshua delte hele landet ved lodd blant alle Israel for en arv, slik Herren hadde befalt ham.

Og barna til Israel ga byer til levittene fra sin egen arv, og forsteder for deres buskap og eiendom, slik Herren hadde befalt Moses, det gjorde barna til Israel, og de delte landet ved lodd, enten det var stort eller lite.

Og de gikk for å arve landet i henhold til sine grenser, og barna til Israel ga til Joshua, sønn av Nun, en arv blant dem.

Ved Herrens ord gav de ham byen som han ba om, Timnath-serach i Efraims fjell, og han bygde byen og bodde der.

Disse er arvene som Elazer, presten, og Joshua, sønn av Nun, og hodene for fedrene i stammene fordelte til barna til Israel ved lodd i Shiloh, foran Herren, ved døren til tabernaklet, og de lot oppdelingen av landet være.

Og Herren ga landet til israelittene, og de inntok det slik Herren hadde talt til dem, og slik Herren hadde sverget til deres forfedre.

Og Herren ga israelittene hvile fra alle deres fiender rundt dem, og ingen mann stod opp mot dem, og Herren overgav alle deres fiender i deres hender, og ikke ett ord sviktet av det gode som Herren hadde talt til barna til Israel, ja, Herren oppfylte alt.

Og Joshua kalte til seg alle barna til Israel og han velsignet dem, og befalte dem å tjene Herren, og han sendte dem deretter bort, og de gikk hver til sin by, og hver til sin arv.

Og barna til Israel tjente Herren alle Joshuas dager, og Herren ga dem hvile fra alle sider, og de bodde trygt i sine byer.

Og det skjedde i de dager, at Abianus, kongen av Chittim, døde, i det trettiførste året av sitt regjeringstid, som var det syvende året av hans regjering over Edom, og de gravla ham på stedet som han hadde bygget for seg selv, og Latinus regjerte i hans sted i femti år.

Og under hans regjering bragte han frem en hær, og han dro og kjempet mot innbyggerne i Britannia og Kernania, barna til Elisha, sønn av Javan, og han seiret over dem og gjorde dem tributære.

Så hørte han at Edom hadde gjort opprør mot hånden til Chittim, og Latinus dro til dem og slo dem og underla dem, og satte dem under barna til Chittim, og Edom ble ett kongedømme med barna til Chittim i alle dager.

Og i mange år var det ingen konge i Edom, og deres regjering var sammen med barna til Chittim og deres konge.

Og det var i det tjuende sjette året etter at israelittene hadde krysset Jordan, det vil si det sekstisjette året etter at israelittene hadde forlatt Egypt, at Joshua var gammel, høyt oppe i årene, hundre og åtte år gammel på den tiden.

Og Joshua kalte til seg hele Israel, deres eldste, deres dommere og offiserer, etter at Herren hadde gitt hele Israel hvile fra alle deres fiender rundt dem, og Joshua sa til Israels eldste, og til deres dommere: Se, jeg er gammel, høyt oppe i årene, og dere har sett hva Herren har gjort mot alle nasjonene som han har drevet bort fra deres ansikt, for det er Herren som har kjmpet for dere.

Styrk dere derfor å holde og gjøre alle ordene i loven til Moses, ikke å avvike fra det til høyre eller venstre, og ikke å komme blant de nasjonene som er blitt igjen i landet; heller skal dere ikke nevne navnene på deres guder, men dere skal klamre dere til Herren deres Gud, slik dere har gjort inntil denne dag.

Og Joshua forventet sterkt at barna til Israel skulle tjene Herren alle deres dager.

Og alle israelittene sa: Vi vil tjene Herren vår Gud alle våre dager, vi og våre barn, og våre barnebarn, og vårt avkom for alltid.

Og Joshua inngikk en pakt med folket den dagen, og han sendte bort barna til Israel, og de gikk hver til sin arv og by.

Og det skjedde i de dager, når israelittene bodde trygt i sine byer, at de gravla kistene til stammene av deres forfedre, som de hadde brakt opp fra Egypt, hver mann i arven til sine barn, de tolv sønnene av Jakob gravla barna til Israel, hver mann i eiendommen til sine barn.

Og dette er navnene på byene hvor de gravla de tolv sønnene av Jakob, som barna til Israel hadde brakt opp fra Egypt.

Og de gravla Reuben og Gad på denne siden av Jordan, i Romia, som Moses hadde gitt til deres barn.

Og Simeon og Levi gravla de i byen Mauda, som han hadde gitt til barna av Simeon, og forstaden til byen var for barna av Levi.

Og Juda gravla de i byen Benjamin, overfor Betlehem.

Og benene til Issachar og Zebulun gravla de i Sidon, i den del som falt til deres barn.

Og Dan ble gravlagt i byen for sine barn i Eshtael, og Naftali og Asher gravla de i Kadesh-naftali, hver mann på sin plass som han hadde gitt til sine barn.

Og benene til Josef gravla de i Sikem, i den delen av marken som Jakob hadde kjøpt fra Hamor, og som ble Josef til arv.

Og de gravla Benjamin i Jerusalem, overfor Jebusitten, som ble gitt til barna av Benjamin; barna til Israel begravde sine fedre, hver mann i byen til sine barn.

Og etter to år døde Joshua, sønn av Nun, hundre og ti år gammel, og tiden som Joshua dømte Israel var tjueåtte år, og Israel tjente Herren alle dagene av hans liv.

Og de andre anliggender av Joshua og hans slag og hans irettesettelser med hvilke han irettesatte Israel, og alt hva han hadde befalt dem, og navnene på byene som barna til Israel besatte i hans dager, se, de er skrevet i boken om ordene til Joshua for barna til Israel, og i boken om Herrens kriger, som Moses og Joshua og barna til Israel hadde skrevet.

Og barna til Israel begravde Joshua ved grensen av hans arv, i Timnath-serach, som ble gitt ham i Efraims fjell.

Og Elazer, sønn av Aaron, døde i de dager, og de gravla ham på en høyde som tilhørte hans sønn Finneas, som ble gitt ham i Efraims fjell.