På den tiden sendte Kedorlaomer, kongen av Elam, bud til alle de nærliggende kongene, inkludert Nimrod, kongen av Sinear, som da var under hans makt, samt Tidal, kongen av Gojim, og Arjok, kongen av Ellasar. Han inngikk en pakt med dem og sa: "Kom til meg og hjelp meg med å slå byene i Sodoma og deres innbyggere, for de har gjort opprør mot meg i tretten år."

Og disse fire kongene marsjerte med alle sine styrker, omtrent åtte hundre tusen menn. De angrep og slo ned alle som kom i deres vei.

Og de fem kongene i Sodoma og Gomorra, Sinab, kongen av Adma, Sjeber, kongen av Sebojim, Bera, kongen av Sodoma, Birsja, kongen av Gomorra, og Bela, kongen av Zoar, dro ut for å møte dem, og de samlet seg i Siddimdalen.

Disse ni kongene førte krig i Siddimdalen, og kongene av Sodoma og Gomorra led nederlag for kongene av Elam.

Siddimdalen var full av kalkgruver. Kongene i Elam forfulgte kongene i Sodoma, som flyktet og falt i kalkgruvene. De som overlevde, dro til fjellet for å søke ly. De fem kongene fra Elam forfulgte dem helt til portene i Sodoma, og de tok alt i byen.

Og de plyndret alle byene i Sodoma og Gomorra, og de tok også Lot, som var Abrams brorsønn, sammen med hans eiendom. De tok alt av verdi fra byene i Sodoma og dro deretter av sted. Unik, Abrams tjener som var med i kampen, så dette og fortalte Abram alt hva kongene hadde gjort mot byene i Sodoma, og at Lot var blitt tatt til fange.

Og Abram hørte dette, samlet omtrent tre hundre og atten menn som var med ham, og forfulgte disse kongene den natten. Han overvant dem; de falt for Abram og hans menn, og ingen ble igjen bortsett fra de fire kongene som flyktet.

Og Abram hentet all eiendommen fra Sodoma, og han brakte også Lot, hans eiendom, koner, små barn og alt som tilhørte ham, så Lot ikke manglet noe.

Og da han kom tilbake etter å ha nedkjempet kongene, passerte han og hans menn gjennom Siddimdalen, hvor kongene hadde utkjemmet sin strid.

Og Bera, kongen av Sodoma, og de andre som var med ham, kom ut av kalkgruvene de hadde falt i, for å møte Abram og hans menn.

Og Adonisedek, kongen av Jerusalem, den samme var Sem, gikk ut med sine menn for å møte Abram og hans folk, med brød og vin, og de ble sammen i Meleks dal.

Og Adonizedek, kongen av Jerusalem, som også var Sem, gikk ut med sine menn for å møte Abram og hans folk, med brød og vin. De oppholdt seg sammen i Meleks dal.

Og alle kongene fra Sodoma og Gomorra som var der, med sine menn, nærmet seg Abram og ba ham om å gi tilbake de fangede tjenerne og ta imot hele eiendommen.

Abram svarte kongene i Sodoma: "Så sant Herren lever, Han som skapte himmel og jord, og som fridde min sjel fra all nød. I dag har Han reddet meg fra mine fiender og gitt dem i min hånd. Jeg vil ikke ta noe som tilhører deg, for at du ikke skal kunne skryte og si: 'Abram ble rik av vår eiendom.'"

For Herren, min Gud, som jeg stoler på, sa til meg: 'Du skal ikke mangle noe, for jeg vil velsigne deg i alt dine hender driver med.'

Nå, se, her er alt som tilhører deg. Ta det og gå! Så sant Herren lever, vil jeg ikke ta noe fra deg, ikke engang en lærreim eller en tråd, unntatt kostnadene for maten til dem som dro med meg til kamp, samt delene til mennene som fulgte med meg, Anar, Ashkol og Mamre, og deres menn. De som ble igjen for å passe på bagasjen, skal også få sin del av byttet.

Og kongene i Sodoma ga Abram i samsvar med alt han hadde sagt, og de presset ham til å ta hva han måtte velge, men han ville ikke.

Og han sendte kongene i Sodoma og resten av mennene med dem bort, og han ga dem ordre angående Lot; så dro de tilbake til sine steder.

Og Lot, hans brorsønn, ble også sendt bort med sin eiendom, og han dro med dem. Lot vendte tilbake til sitt hjem i Sodoma, mens Abram og hans folk vendte tilbake til sitt hjem i Mamres sletter, som ligger i Hebron.

På den tiden viste Herren seg igjen for Abram i Hebron og sa til ham: 'Frykt ikke, din belønning er stor hos meg, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har mangfoldiggjort deg, velsignet deg og gjort din ætt som stjernene på himmelen, som ikke kan telles.'

Og jeg vil gi din ætt alle disse landene som du ser med dine øyne; til dem vil jeg gi dem til arv for evig. Vær bare sterk, frykt ikke, og vandre for mitt ansikt og vær fullkommen.

Og i det syttiåttende året av Abrams liv, i det året døde Reu, Pelegs sønn. Alle Reus dager var to hundre og trettini år, og han døde.

Og Sarai, datter av Haran, Abrams kone, hadde fremdeles ikke fått barn i de dager. Hun fødte verken sønn eller datter til Abram.

Og da hun så at hun ikke fikk barn, tok hun sin tjenestepike Hagar, som Farao hadde gitt henne, og ga henne til Abram sin mann som kone.

For Hagar lærte alle Sarais vaner og fulgte dem trofast.

Sarai sa til Abram: "Se, min tjenestepike Hagar er her. Gå til henne, så hun kan føde på mine knær. På den måten kan jeg også få barn gjennom henne."

Og ved slutten av ti år av Abrams opphold i landet Kanaan, som var det åttifemte året av hans liv, ga Sarai Hagar til ham.

Og Abram lydde sin kone Sarais røst, og han tok sin tjenestepike Hagar og Abram kom til henne og hun ble med barn.

Og da Hagar så at hun hadde blitt gravid, frydet hun seg mye, og hennes frue ble foraktet i hennes øyne. Hun sa til seg selv: 'Dette kan bare være fordi jeg står høyere i Guds øyne enn Sarai, min frue. For alle dager har min frue vært hos min herre, og hun ble ikke gravid, men Herren har latt meg bli gravid på så kort tid.'

Da Sarai så at Hagar hadde blitt gravid med Abram, ble Sarai sjalu på sin tjenestepike. Hun tenkte: 'Dette kan bare bety at hun står høyere enn meg.'

Sarai sa til Abram: 'Min urett faller tilbake på deg. Da du ba Herren om barn, hvorfor ba du ikke også for meg, så Herren kunne gi meg avkom gjennom deg?'

Når jeg snakker til Hagar mens du er til stede, har hun en foraktfull holdning overfor meg. Det er fordi hun har blitt gravid. Du sier ikke noe til henne. Må Herren dømme mellom oss for det du har gjort mot meg."

Og Abram sa til Sarai: Se, din tjenestepike er i din hånd, gjør med henne som det synes godt i dine øyne; og Sarai plaget henne, og Hagar flyktet fra henne til ødemarken.

Og Herrens engel fant henne på det stedet hvor hun hadde flyktet, ved en brønn. Han sa til henne: "Frykt ikke, for jeg vil mangfoldiggjøre ditt avkom. Du skal føde en sønn, og du skal kalle hans navn Ismael; nå, vend tilbake til Sarai din frue, og underordne deg henne."

Og Hagar kalte stedet for den brønnen Beer-lahai-roi, det ligger mellom Kadesh og ødemarken Bered.

Og Hagar vendte tilbake til sin herres hus, og ved slutten av dager fødte Hagar en sønn til Abram. Abram kalte ham Ismael; og han var åttiseks år gammel da han fikk ham.