Og i de dager, etter Abrahams død, brakte Herren en alvorlig hungersnød over landet, og mens hungersnøden raste i Kanaans land, reiste Isak seg for å dra til Egypt for å unngå hungersnøden, slik hans far Abraham hadde gjort.

Og Herren viste seg den natten for Isak og sa til ham: "Ikke gå ned til Egypt. Reis til Gerar, til Abimelek, filisternes konge, og bli der til hungersnøden er over."

Og Isak reiste og gikk til Gerar, slik Herren befalte ham, og han ble der et fullt år.

Da Isak kom til Gerar, la folkene i landet merke til at Rebekka, kona hans, var meget vakker. De spurte Isak om henne, og han svarte: "Hun er min søster," fordi han var redd for å si at hun var hans kone; han fryktet at folket ville drepe ham for hennes skyld.

Og Abimeleks prinsesser gikk og roste kvinnen til kongen, men kongen svarte dem ikke og ga ikke oppmerksomhet til deres ord.

Men han hørte dem si at Isak hadde sagt hun var hans søster, og kongen tenkte over dette for seg selv.

Etter at Isak hadde vært tre måneder i landet, så Abimelek ut av vinduet og oppdaget at Isak hadde en leken omgang med Rebekka, sin kone, for Isak bodde i huset som tilhørte kongen, rett overfor kongens hus.

Og kongen sa til Isak: "Hva har du gjort mot oss ved å si om din kone, 'Hun er min søster'? Hvordan kunne en av de mektige mennene blant folket lett ha ligget med henne og brakt skyld over oss?"

Og Isak sa til Abimelek: "Fordi jeg fryktet for livet mitt på grunn av min kone, sa jeg: 'Hun er min søster.'"

Da befalte Abimelek alle sine høvdinger og store menn, og de førte Isak og Rebekka, kona hans, fram for kongen.

Kongen befalte at de skulle kle dem i fine klær og la dem ri gjennom byens gater mens de kunngjorde: "Dette er mannen og dette er hans kone! Den som angriper denne mannen eller hans kone, skal straffes med døden." Isak vendte tilbake med sin kone til kongens hus, og Herren var med Isak; han vokste seg stor og manglet ingenting.

Og Herren fikk Isak til å vinne nåde i Abimeleks øyne og i øynene til alle hans folk, og Abimelek handlet vel med Isak, for Abimelek husket eden og pakten som fantes mellom hans far og Abraham.

Abimelek sa til Isak: "Se, hele jorden ligger foran deg; bosett deg hvor du vil til hungersnøden er over." Abimelek ga Isak marker og vingårder i den beste delen av Gerar, så han kunne så og høste fruktene av jorden inntil hungersnøden var over.

Og Isak sådde i det landet, og fikk hundre fold i det samme året, og Herren velsignet ham.

Og mannen ble mektig, og han hadde flokker av sauer og kyr, samt mange tjenere.

Da hungersnøden var over, viste Herren seg for Isak og sa: "Reis deg, dra bort fra dette stedet og vend tilbake til landet ditt, til Kanaans land." Isak reiste seg og vendte tilbake til Hebron, som ligger i Kanaans land, han og alle som tilhørte ham, slik Herren hadde beordret.

Det skjedde i det hundrede og tiende året av Isaks liv, det femtiende året av Jakobs liv, at Sem, Noas sønn, døde; Sem var sekshundre år gammel da han døde.

På den tiden sendte Isak sin yngre sønn Jakob til huset til Sem og Eber, der han lærte Guds lover. Jakob ble i Sems og Ebers hus i toogtretti år, mens hans bror Esau ble hjemme, for han ville ikke dra dit, og han ble i sin fars hus i Kanaans land.

Og Esau var stadig på jakt i markene for å bringe hjem hva han kunne få tak i, slik gjorde Esau alle dager.

Og Esau var en slu og uærlig mann, en som jaktet på menneskers hjerter og narret dem, og Esau var en tapper mann i markene, og i sin vante gang gikk han ut for å jakte; og han kom så langt som til Seirs mark, som er Edom.

Og han ble værende i landet Seir og jaktet i marken et år og fire måneder.

Og Esau så der i landet Seir datteren til en mann av Kanaan, og hennes navn var Jehudit, datter av Beeri, sønn av Efer, fra Hets, Kanaans sønns slekt.

Og Esau tok henne til kone, og han kom til henne; Esau var førti år gammel da han tok henne, og han førte henne til Hebron, landet hvor hans far bodde, og han bodde der.

Det skjedde mens Sem levde, at Jakob vendte tilbake til sin far i Hebron, i Kanaans land.

Og da Sem døde, vendte Jakob tilbake til sin far til Hebron som er i Kanaans land.

Og i det femti-sjette året av Jakobs liv, kom folk fra Haran, og Rebekka ble fortalt om sin bror Laban, Betuels sønn.

Labans kone var barnløs på den tiden og fødte ikke barn; ingen av hennes tjenestepiker hadde heller barn.

Og Herren husket senere Adinah, Labans kone, og hun ble gravid og fødte tvillingdøtre, og Laban kalte navnene på sine døtre, den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

Og folket kom og fortalte dette til Rebekka, og Rebekka gledet seg stort over at Herren hadde besøkt hennes bror og at han hadde fått barn.