Og Jakob fortsatte sin vei mot Haran og kom til fjellet Moria. Der ble han over natten nær byen Luz; og Herren viste seg for Jakob den natten og sa til ham: Jeg er Herren, Abrahams Gud, og din far Isaks Gud; landet hvor du ligger, vil jeg gi til deg og din etterfølgere.

Og se, jeg er med deg, og vil beskytte deg overalt hvor du går. Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil la alle dine fiender falle foran deg. Når de reiser seg mot deg, skal de ikke seire. Jeg vil føre deg tilbake til dette landet med glede, med barn og store rikdommer.

Og Jakob våknet fra sin søvn og gledet seg stort over visjonen han hadde hatt; og han kalte stedet Betel.

Og Jakob reiste videre med stor glede. Når han gikk, føltes føttene hans lette av glede, og han dro derfra til østfolkets land. Han kom tilbake til Haran og satte seg ved hyrdebrønnen.

Der møtte han noen menn som kom fra Haran for å gjete flokkene sine, og Jakob spurte dem, og de svarte: Vi er fra Haran.

Og han sa til dem: Kjenner dere til Laban, sønn av Nakor? Og de svarte: Ja, vi kjenner ham, og se, Rakel, datter av Laban, kommer for å gjete sin fars flokk.

Mens han fortsatt snakket med dem, kom Rakel, datter av Laban, for å gjete sin fars sauer, for hun var en hyrde.

Og da Jakob så Rakel, Labans datter, hans mors bror, løp han bort til henne, kysset henne, og begynte å gråte.

Og Jakob fortalte Rakel at han var sønn av Rebekka, hennes fars søster. Rakel løp for å fortelle dette til sin far, og Jakob gråt fordi han ikke hadde noe med seg å gi i Labans hus.

Og da Laban hørte at hans søsters sønn Jakob hadde kommet, løp han, kysset ham og omfavnet ham. Så førte han ham inn i huset, ga ham brød, og han spiste.

Og Jakob fortalte Laban hva hans bror Esau hadde gjort mot ham, og hva hans sønn Elifas hadde gjort mot ham på veien.

Og Jakob bodde i Labans hus i en måned. Etterpå sa Laban til Jakob: Fortell meg hva som skal være din lønn, for hvordan kan du tjene meg uten betaling?

Laban hadde ingen sønner, bare døtre; hans andre koner og tjenestepiker var også ufruktbare på den tiden. Disse er navnene på Labans døtre, som hans kvinne Adinah hadde født ham: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel. Lea var vakker på sitt vis, men Rakel var strålende og velbygd, og Jakob elsket henne.

Og Jakob sa til Laban: Jeg vil tjene deg i sju år for din yngre datter Rakel; dette gikk Laban med på, og Jakob tjente Laban i sju år for hans datter.

I det andre året av Jakobs opphold i Haran, som var Jakobs syttogførtiende år, døde Eber, sønn av Sem. Han var fire hundre og sekstifire år gammel da han døde.

Da Jakob hørte at Eber var død, sørget han mye og klaget over ham i mange dager.

Og i det tredje året av Jakobs opphold i Labans hus, besøkte Herren Laban og minnet ham om Jakob.

Og i det fjerde året av Jakobs opphold i Labans hus, besøkte Herren Laban og husket ham på grunn av Jakob. Sønnene hans ble født; den førstefødte het Beor, den andre het Alib, og den tredje het Koras.

Og Herren gav Laban rikdom og ære, sønner og døtre, og mannen vokste seg stor på grunn av Jakob.

Og Jakob tjente Laban med alt slags arbeid i huset og på marken den tiden, og Herrens velsignelse var over alt som tilhørte Laban, både i huset og på marken.

Og i det femte året døde Judit, datter av Beeri, Esaus hustru, i Kanaans land. Hun hadde bare døtre.

Og disse er navnene på døtrene hun fikk med Esau: Den eldste het Marzith, og den yngste het Puith.

Og da Judit døde, reiste Esau seg og dro til Seir for å jakte på markene som vanlig, og han bodde i Seirs land i lang tid.

I det sjette året tok Esau til seg en hustru, i tillegg til sine andre hustruer, Aholibamah, datter av Sebeon, og førte henne til Kanaans land.

Og Aholibamah ble gravid og fødte Esau tre sønner: Jeus, Yaalan, og Korah.

Og i disse dagene, i Kanaans land, oppsto det en strid mellom Esaus hyrder og innbyggerne i Kanaans land. Esaus kveg og eiendeler var så mange at han ikke kunne bli værende i farens hus i Kanaans land. Jade kunne ikke bære ham på grunn av kveget hans.

Og da Esau så at striden økte med innbyggerne i Kanaans land, reiste han seg og tok sine hustruer, sønner og døtre, alt som tilhørte ham, og kveget hans, samt all eiendommen han hadde fått i Kanaans land. Han dro bort fra innbyggerne i landet til Seirs land, og Esau og alt som tilhørte ham bosatte seg i Seirs land.

Men fra tid til annen dro Esau for å besøke sin far og mor i Kanaans land, og Esau giftet seg med horittene, og han ga sine døtre til sønnene av Seir, horitten.

Og han ga sin eldste datter Marzith til Anah, sønn av Sebeon, sin hustrus bror, og Puith ga han til Azar, sønn av Bilhan, horitten; og Esau bodde i fjellet, han og hans barn, og de ble fruktbare og økte.