Og det skjedde på den tiden at Farao, kongen av Egypt, befalte sitt folk å bygge et sterkt palass for sitt bruk i Egypt.

Han befalte også Jakobssønnene om å hjelpe egypterne med byggingen, og resultatet ble et vakkert og elegant palass for kongelig bolig, hvor han bodde, fornyet sitt styre og regjerte trygt.

Og Sebulon, sønnen til Jakob, døde det året, som var det 72. året etter at israelittene hadde kommet til Egypt; han ble hundre og fjorten år gammel, og ble lagt i kisten av sine barn.

Og i det syttifemte året døde hans bror Simeon, hundre og tjue år gammel, og han ble lagt i kisten av sine barn.

Og Zepho, sønnen til Elifas, hærfører for Angeas, kongen av Dinhabah, prøvde å overtale Angeas til å forberede seg til kamp mot Jakobssønnene i Egypt; men Angeas var motvillig, fordi hans tjenere hadde fortalt ham om styrken til Jakobssønnene og hva de hadde gjort mot Esaus barn.

Zepho oppfordret regelmessig Angeas til å kjempe imot Jakobs sønner.

Og etter en tid lot Angeas seg overbevise av Zepho og ga sitt samtykke til å kjempe mot Jakobssønnene i Egypt. Angeas samlet hele sitt folk, en mengde som sanden ved havet, og bestemte seg for å dra til Egypt for å slåss.

Blant Angeas' tjenere fantes det en ung mann på femten år, Bileam, sønn av Beor, som var veldig klok og forsto trolldommens kunst.

Angeas sa til Bileam: Vær så snill og bruk trolldom for oss, så vi kan vite hvem som vil seire i kampen vi nå skal ut i.

Bileam ba om voks, og lagde av den avbilder av vogner og ryttere som skulle representere styrkene til Angeas og Egypt. Han plasserte dem i de forberedte vannene han hadde laget for dette formålet. I hånden hadde han grener av myrte. Han utøvde sin kunst, og forente dem over vannet. Da så han bilder som lignet Angeas' hær i vannet, som falt foran bildene av egypterne og Jakobssønnene.

Bileam fortalte dette til Angeas, og Angeas ble motløs; han ble ikke rustet til å dra til Egypt for å kjempe, og han forble i sin by.

Da Zepho, sønnen av Elifas, så at Angeas var fortvilet over å gå i kamp mot egypterne, forlot Zepho Angeas og reiste til Kittim.

Hele folket i Kittim tok imot ham med stor ære, og de hyret ham til å kjempe for deres kriger. Zepho ble svært rik i de dager, mens troppene fra kongen i Afrika fortsatt nærmet seg; barna til Kittim samlet seg for å dra mot Mount Cuptizia på grunn av troppene til Angeas, kongen i Afrika, som rykket frem mot dem.

Og en dag mistet Zepho en ungkalv, og han dro for å søke etter den, og han hørte den brøle rundt fjellet.

Zepho gikk for å se, og nær han fant han en stor hule ved foten av fjellet med en stor stein ved hulens inngang. Zepho sprakk steinen og gikk inn i hulen, og der så han et stort dyr som fortærte oksen; fra midjen og oppover lignet det en mann, og fra midjen og nedover lignet det et dyr. Zepho kjempet mot dyret og drepte det med sitt sverd.

Og innbyggerne i Kittim hørte om dette, og de jublet høyt, og de sa: Hva skal vi gjøre med denne mannen som har drept dette dyret som fortærte vårt kveg?

Så samlet de seg for å vie én dag i året til ham, og de kalte den dagen Zepho etter hans navn, og de brakte ham drikkoffer år etter år på den dagen, samt gaver.

I den tiden ble Jania, datteren av Uzu, hustru til kong Angeas, syk, og symptomene ble vanskelig for Angeas og hans offiserer. Angeas sa til sine vise menn: Hva skal jeg gjøre med Jania, og hvordan kan jeg helbrede henne fra hennes sykdom? De vise menn svarte: Fordi luften i vårt land ikke er lik luften i Kittim, og vårt vann er forskjellig fra deres vann, derfor har dronningen blitt syk.

For gjennom endringene i luft og vann ble hun syk, og fordi hun i sitt land kun drakk vannet som kom fra Purmah, som hennes forfedre hadde brakt inn med broer.

Og Angeas befalte sine tjenere, og de brakte ham i kar vannene fra Purmah som tilhørte Kittim; de veide dem i forhold til alt vannet i Afrika, og de fant at de var lettere enn vannene i Afrika.

Angeas befalte at det skulle samles tusenvis av steinhuggere, og de hogde stein uten nummer. Bygningsmennene kom og bygde en svært sterk bro, og de førte vannkilden fra Chittim til Afrika; disse vannene var til Jania dronningen og for alle hennes behov—til å drikke, bake, vaske og bade med, og også til å vanne alle frø som kan gi mat, samt all jordens frukt.

Og kongen befalte at de skulle bringe jord fra Chittim i store skip, og de brakte også steiner til å bygge med, og byggemennene bygde palasser for Jania dronningen, og dronningen ble frisk fra sin sykdom.

Og ved årets slutt fortsatte troppene fra Afrika å invadere Kittim, som vanlig. Zepho, sønn av Elifas, fikk høre rapporten, ga ordre til dem og kjempet mot dem; de flyktet for ham, og han befridde landet Kittim fra dem.

Og Kittims barn så tapperheten til Zepho, og de bestemte seg for å gjøre Zepho til konge over seg, og han ble konge over dem. Mens han regjerte, dro de for å underlegge seg Tubals barn og alle omkringliggende øyer.

Kongen Zepho ledet dem i krig mot Tubal og øyene, og de erobret dem, og da de kom tilbake fra slaget, bekreftet de hans regjering, og de bygde et stort palass for hans kongelige bolig og sete, og de laget en stor trone for ham. Zepho regjerte over hele landet Chittim og over Italia i femti år.