Og i de dager passet Moses flokken til Reuel, midjanitten, sin svigerfar, utenfor Sin-ørkenen, og staven han hadde med seg fra sin svigerfar var i hånden hans.

Og en dag forvillet et geitebarn seg fra flokken, og Moses jaktet på det og kom til Guds berg, Horeb.

Og da han kom til Horeb, åpenbarte Herren seg for ham i en busk, og han så at busken brant med ild, men ilden hadde ingen makt til å fortære busken.

Og da han kom til Horeb, ble han dypt forundret over synet, for busken brant uten å bli fortært. Herren kalte på Moses fra ilden og ba ham dra ned til Egypt for å befri Israels barn.

Og Herren sa til Moses, Gå, vend tilbake til Egypt, for alle som søkte livet ditt er døde, og du skal tale med Farao om å sende Israels barn ut av hans land.

Og Herren viste ham hvordan han skulle gjøre tegn og underverk i Egypt for farao og hans undersåtter, slik at de skulle tro at Herren hadde sendt ham.

Og Moses lyttet til alt det Herren hadde befalt ham, han dro tilbake til sin svigerfar og fortalte ham alt, og Reuel sa til ham, Gå i fred.

Og Moses sto opp for å dra til Egypt. Han tok med seg sin kone og sine sønner. På veien, da de stoppet ved et vertshus, kom en engel fra Gud ned og søkte anledning til å angripe ham.

Og han ønsket å drepe ham på grunn av hans førstefødte sønn, fordi han ikke hadde omskåret ham, og dermed brøt han den pakt som Herren hadde inngått med Abraham.

For Moses hadde hørt på ordene til sin svigerfar om ikke å omskjære sin førstefødte sønn; derfor omskar han ham ikke.

Og Sippora så Herrens engel som søkte en anledning mot Moses, og hun forsto at dette skyldtes at han ikke hadde omskåret sin sønn Gershom.

Og Sippora skyndte seg og tok en av de skarpe steinene som var der, og hun omskar sin sønn og reddet både sin mann og sin sønn fra Herrens engel.

Og Aron, sønn av Amram, bror til Moses, var i Egypt og vandret langs elvebredden den dagen.

Og Herren kalte til ham i det øyeblikket og sa: Gå nå mot Moses i ørkenen.

Og Aron løftet opp sine øyne og så Sippora, Moses' kone og hennes barn, og han sa til Moses, Hvem er disse for deg?

Og Moses sa til ham, De er min kone og sønner, som Gud ga meg i Midjan; og Aron ble bedrøvet over kvinnen og barna.

Og Aron sa til Moses, Send bort kvinnen og hennes barn, så de kan dra til hennes fars hus. Moses hørte på Arons ord og gjorde som han sa.

Og Sippora vendte tilbake med sine barn, og de gikk til Reuels hus og ble der til tiden var kommet da Herren hadde besøkt sitt folk og ført dem ut fra Egypt.

Og Moses og Aron kom til Egypt og snakket med Israels barns menighet, og de fortalte dem alle Herrens ord, og folket gledet seg veldig.

Og Moses og Aron sto tidlig opp neste dag, og de gikk til Faraos hus og hadde Guds stav i hendene.

Og da de kom til kongens port, var to unge løver der med jernredskaper, slik at ingen kunne gå inn eller ut foran dem, unntatt de som kongen tillot. Trollmennene kom og trakk tilbake løvene med sine besvergelser.

Og Moses skyndte seg og løftet opp staven over løvene, og han frigjorde dem, og Moses og Aron kom inn i kongens hus.

Løvene kom også med dem i glede og fulgte dem, glade som en hund blir over sin herre når han kommer hjem fra marken.

Og da Farao så dette, ble han forbauset og skremt av det han hørte, for deres utseende minnet om Guds barns utseende.

Og Farao sa til Moses, Hva ønsker du? og de svarte ham, Herren Gud av Hebreerne har sendt oss til deg, for å si, La mitt folk gå så de kan tjene meg.

Og da Farao hørte deres ord, ble han fryktelig redd, og han sa til dem, Gå i dag og kom tilbake til meg i morgen; og de gjorde som kongen befalte.

Og da de hadde dratt, sendte faraoen bud etter Bileam magikeren og Jannes og Jambres hans sønner, og etter alle magikerne og trollmennene og rådgiverne som tilhørte kongen, og de kom alle og satte seg foran kongen.

Og kongen fortalte dem alle ordene som Moses og hans bror Aron hadde talt til ham, og magikerne sa til kongen: Men hvordan kom mennene til deg, på grunn av løvene som var stengt ved porten?

Og kongen sa: Fordi de hevet staven mot løvene og løste dem, kom de til meg, og løvene gledet seg også over dem som en hund gleder seg ved å møte sin herre.

Og Bileam, sønn av Beor magikeren, svarte kongen og sa: Disse er ingen andre enn magikere som oss selv.

Nå send derfor bud etter dem, og la dem komme, så skal vi prøve dem; og kongen gjorde så.

Og om morgenen sendte faraoen bud etter Moses og Aron for å komme fram for kongen, og de tok Guds stav og kom til kongen og talte til ham og sa:

Så sier Herren, hebreernes Gud, Send mitt folk, så de kan tjene meg.

Og Farao sa til dem: Men hvem vil tro på dere som Guds sendebud som kommer til meg på hans vegne?

Gi derfor et tegn eller under i denne saken; så vil dere bli trodd.

Og Aron skyndte seg og kastet staven ut av sin hånd foran faraoen og hans tjenere, og staven ble til en slange.

Og trollmennene så dette og kastet hver sin stav på bakken, og de ble til slanger.

Og slangen av Arons stav løftet hodet og åpnet munnen for å sluke slangen til magikerne.

Og Bileam, magikeren, svarte kongen og sa: Dette har skjedd fra gammel tid, at en slange sluker sin medslange, og at levende skapninger eter hverandre.

Gjenopprett derfor staven til det den var først, så skal vi også gjenopprette våre staver; og hvis din stav sluker våre staver, vil vi vite at Guds ånd er i deg; hvis ikke, er du bare en kunstner som oss.

Og Aron skyndte seg og strakte ut hånden og grep tak i slangens hale, og den ble til en stav i hans hånd, og trollmennene gjorde likedan med sine staver, og de fikk tak, hver av dem i halen på sin slange, og de ble til staver som fra første stund.

Og da de ble til staver igjen, slukte Arons stav dem alle.

Og da kongen så dette, befalte han at bøkene med opptegnelser om Egypts konger skulle hentes, men de fant ikke Herrens navn der.

Og Farao sa til Moses: Jeg kjenner ikke Herren som dere har omtalt, og jeg vil ikke sende hans folk.

Og rådgiverne og de vise menn svarte kongen: Vi har hørt at hebréernes Gud er sønn av de vise, sønn av gamle konger.

Og Farao vendte seg til Moses og Aron og sa til dem: Jeg kjenner ikke Herren som dere har erklært, og jeg vil ikke sende hans folk.

Og de svarte og sa til kongen: Herrenes Gud er hans navn, og han proklamerte sitt navn over oss fra våre forfedres dager, og sendte oss og sa: Gå til Farao og si til ham, send mitt folk slik at de kan tjene meg.

Send oss derfor, så vi kan ta en reise på tre dager i ørkenen, for å ofre til ham; for siden vi gikk ned til Egypt, har han ikke tatt fra oss verken brennoffer, offergave eller offer, og hvis du ikke sender oss, vil hans vrede bli opptent mot deg, og han vil slå Egypt enten med pesten eller med sverdet.

Og Farao sa til dem: Fortell meg nå om hans kraft og hans makt; og de sa til ham: Han skapte himmelen og jorden, havene og alle deres fisker; han formet lyset, skapte mørket, lot regnet falle på jorden og vanner den, og fikk gress og urter til å spire.

Sannelig, han skapte deg i din mors skjød, og ga deg livets ånde, og oppfostret deg og plasserte deg på Egyptens kongelige trone, og han vil ta ditt liv og din sjel fra deg, og returnere deg til jorden der du ble tatt fra.

Og kongens vrede ble opptent ved deres ord, og han sa til dem: Men hvem blant alle nasjonenes guder kan gjøre dette? Min elv er min egen, og jeg har gjort den for meg selv.

Og han skyndte seg og befalte at arbeidsbyrden på Israel skulle bli enda tyngre enn den var før.

Og Moses og Aron gikk ut fra kongens nærvær og så Israels barn i en vanskelig situasjon, for slavedriverne hadde gjort deres arbeid veldig tungt.

Og Moses vendte seg til Herren og sa: Hvorfor har du behandlet folket ditt så hardt? For siden jeg kom for å tale til Farao om det du sendte meg for, har han behandlet Israels barn svært dårlig.

Og Herren sa til Moses: Se, du skal se at med en utrakt hånd og tunge plager vil Farao sende Israels barn ut av hans land.

Og Moses og Aron bodde blant sine brødre, Israels barn, i Egypt.

Og Moses og Aron bodde blant sine brødre, Israels barn, i Egypt.