Og i den tolvte måneden, på den tjuetredje dagen i måneden, tok Moses Aron og hans sønner, kledde dem i deres klær, salvet dem og gjorde med dem som Herren hadde befalt ham. Moses brakte opp alle de ofrene som Herren hadde beordret den dagen.

Moses tok deretter Aron og hans sønner og sa til dem: I syv dager skal dere bli ved inngangen til tabernaklet, for slik er jeg befalt.

Og Aron og hans sønner gjorde alt som Herren hadde befalt dem gjennom Moses, og de ble værende i syv dager ved inngangen til tabernaklet.

Og på den åttende dagen, som var den første dagen i den første måneden, i det andre året etter israelittenes utgang fra Egypt, reiste Moses helligdommen, og Moses satte opp alt utstyret i tabernaklet og alt utstyret i helligdommen, og han gjorde alt som Herren hadde befalt ham.

Og Moses kalte til seg Aron og hans sønner, og de brakte brennofferet og syndofferet for seg selv og for Israels barn, som Herren hadde befalt Moses.

På den dagen tok de to sønnene til Aron, Nadab og Abihu, fremmed ild og brakte det frem for Herren, noe Han ikke hadde beordret dem å gjøre. En ild gikk ut fra Herren og fortærte dem, og de omkom foran Herren den dagen.

Da Moses hadde fullført oppreisningen av helligdommen, begynte høvdingene for Israels barn å bringe sine ofre fram for Herren, i forbindelse med innvielsen av alteret.

Og de brakte sine ofre, hver høvding på en dag, en høvding hver dag i tolv dager.

Og alle ofrene de brakte, hver mann på sin dag, var en sølvtallerken som veide et hundre og tretti shekel, en sølvskål på sytti shekel etter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel, blandet med olje til et matoffer.

En skje, som veide ti sjekel gull, full av røkelse.

En ung okse, en vær, et lam av det første år til et brennoffer.

Og en kje av geitene til et syndoffer.

Og til et fredsoffer, to okser, fem værer, fem bukker, fem lam av et år gammelt.

Slik gjorde de tolv høvdingene fra Israel dag for dag, hver mann på sin dag.

Og etter dette, på den trettende dagen i måneden, befalte Moses Israels barn å holde påske.

Og Israels barn holdt påske i sin tid på den fjortende dagen i måneden, som Herren hadde befalt Moses, så gjorde Israels barn.

Og i den andre måneden, på den første dagen i den, talte Herren til Moses og sa,

Tell antallet av alle mennene av Israels barn fra tjue år gamle og oppover, du og din bror Aron og de tolv prinsene av Israel.

Og Moses gjorde dette, og Aron kom med de tolv prinsene av Israel, og de talte Israels barn i Sinai-ørkenen.

Og antallet av Israels barn etter deres fedres hus, fra tjue år gamle og oppover, var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti.

Men Levis barn ble ikke telt blant sine brødre, Israels barn.

Og tallet på alle mennene av Israels barn fra en måned gamle og oppover, var tjue-to tusen, to hundre og sytti-tre.

Og tallet på Levis barn fra en måned gamle og oppover, var tjue-to tusen.

Og Moses plasserte prestene og levittene hver mann til sin tjeneste og sin byrde for å tjene helligdommen i tabernaklet, som Herren hadde befalt Moses.

Og på den tjuende dagen i måneden ble skyen tatt bort fra vitnesbyrdets tabernakel.

På det tidspunktet fortsatte Israels barn sin reise fra Sinai-ørkenen, og de reiste i tre dager, mens skyen hvilte over Paran-ørkenen. Der ble Herrens vrede oppildnet mot Israel, fordi de hadde fornærmet Herren ved å be om kjøtt, som de kunne spise.

Og Herren hørte deres stemme, og ga dem kjøtt som de spiste i en måned.

Men etter dette ble Herrens vrede oppildnet mot dem, og han slo dem med et stort slag, og de ble begravet der på stedet.

Og Israels barn kalte det stedet Kebroth Hattaavah, fordi de der begravde folket som lengtet etter kjøtt.

Og de dro fra Kebroth Hattaavah og slo leir i Hazeroth, som er i Paran-ørkenen.

Og mens Israels barn var i Hazeroth, ble Herrens vrede oppildnet mot Mirjam på grunn av Moses, og hun ble spedalsk, hvit som snø.

Og hun ble avstengt utenfor leiren i syv dager, inntil hun igjen ble mottatt etter hennes spedalskhet.

Etterpå dro Israels barn fra Hazeroth, og slo leir i enden av ørkenen Paran.

På den tiden, talte Herren til Moses om å sende tolv menn fra Israels barn, en mann fra hver stamme, for å gå og utforske landet Kanaan.

Og Moses sendte de tolv mennene, og de kom til landet Kanaan for å utforske og undersøke det, og de utforsket hele landet fra ørkenen Sin til Rechob som du kommer til Chamoth.

Og i slutten av førti dager kom de tilbake til Moses og Aron og brakte ham beskjeden som sto i deres hjerter, og ti av mennene brakte en dårlig rapport til Israels barn om landet de hadde utforsket, og sa: Det er bedre for oss å vende tilbake til Egypt enn å dra til dette landet, et land som fortærer sine innbyggere.

Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som utforsket landet, sa: Landet er overmåte godt.

Hvis Herren har behag i oss, så vil han føre oss til dette landet og gi det til oss, for det er et land som flyter av melk og honning.

Men Israels barn ville ikke lytte til dem, men de hørte på ordene fra de ti mennene som hadde brakt en dårlig rapport om landet.

Og Herren hørte murringen fra Israels barn og han ble vred og svor, og sa:

Sannelig, ingen mann av denne onde generasjon skal se landet fra tjue år gammel og oppover bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

Men sannelig, denne onde generasjonen skal omkomme i denne ørkenen, og deres barn skal komme til landet og de skal eie det; så Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år til slutten av den onde generasjonen, fordi de ikke fulgte Herren.

Og folket bodde i ørkenen Paran en lang tid, og de dro deretter videre til ørkenen ved veien til Rødehavet.